HVA SIER

"RETTEN"

I Norge har vi tradisjon for å dømme likt i likeartede saker. Hva som er helt like eller likeartede saker vil nok ikke oppfattes likt av f.eks. to advokater som leter frem domsavgjørelser som legges frem på dommerens bord, for å vise hvordan rettspraksis er.

Men stort sett vil en dommer ha respekt og forståelse for lovfortolkninger som andre dommere eller domstoler har gjort i lignende saker. Loven er jo lik og bør ha lik eller nesten lik fortolkning i alle tilfeller.

Problemet for domstoler, advokater og parter er at det vi jurister kaller faktum sjelden er 100% likt. På min side "Om hvem som har rett og urett", kan du lese noe om bl.a. den følte retten og om hvordan vi oppfatter en virkelighet litt forskjellig. Det er denne forskjellen advokatene og dommerne bruker mest tid på fra sak til sak.

Men når først dette forbeholdet er tatt, vil du som leser ha behov for å orientere deg om hvordan domstolen dømte i lignende saker.

På denne undersiden til Samboeravtaler.com. vil du fra tid til annen kunne slå opp og orientere deg om rettspraksis. Likhet er noe du skal forholde deg seriøst til, men samtidig må det ikke bli slik at du "gir deg" dersom du føler uretten alvorlig selv om en dom eller to synes å avgjøre DIN SAK.

HER følger en litt uventet avgjørelse hvor høyesterett ga et stort vederlag til en samboer UTEN AVTALE

Vederlagskrav i samboerforhold

C flyttet sammen med D i 1985. D døde i januar 1998. Samboeravtale eller annen skriftlig regulering av forholdet forelå ikke. D hadde heller ikke opprettet testament. Arvinger etter loven var to meget eldre halvsøsken. D etterlot seg en leilighet, verdipapir og kontanter på om lag 1 060 000 kroner. Søstrene overtok boet til privat skifte.

D var i arbeid fram til mars 1993. Han hadde i mange år hatt et alkoholproblem i form av helgefyll som blant annet medførte trakassering av naboer og C. Etter daglig inntak av betydelig mengde alkohol møtte han ikke på arbeid etter påsken 1993. Alkoholmisbruket førte til fysisk og psykisk svekkelse. D ble i 1994 kastet ut av sin tidligere leilighet på grunn av vedvarende fyllebråk. Han var innbrakt for øyeblikkelig hjelp til Oslo Legevakt eller X Sykehus 10 ganger fra september 1994 med diagnosen kronisk alkoholisme/delirium tremens. D ble etter hvert sterkt pleietrengende. C hadde under særdeles vanskelige og belastende omstendigheter alene ansvaret for døgnkontinuerlig omsorg, stell og pleie av D til han døde i 1998.

Etter Ds død krevde C at boet (de to halvsøstre) betalte for hennes stell og pleie av D. Oslo byrett tilkjente et vederlag på 450 000 kroner. Halvsøstrene anket og lagmannsretten satte beløpet til 400 000 kroner. Søstrene anket til Høyesterett.

Høyesterett fant at alminnelig berikelses- og restitusjonsprinsipper ga grunnlag for å gi en samboer vederlag for stell og pleie av bofellen ved samlivsbrudd eller ved død. Dette standpunkt ble blant annet underbygd av en uttalelse i Rt. 1984 side 497 på side 504, og rettferds- og rimelighetsgrunner tilsa også et slikt resultat. I tråd med de regler som gjelder for vederlagskrav mellom ektefeller krevdes at samboers innsats tilførte den annen samboer en økonomisk fordel. Ved bedømmelse av om en økonomisk fordel kunne anses tilført måtte utgangspunktet tas i en objektivisert norm. Hvorvidt det skulle betales vederlag, og i tilfelle hvor meget, berodde i tillegg på en skjønnsmessig rimelighetsvurdering.

Høyesterett kom til at Cs uvanlige omfattende omsorg, stell og pleie av D over et lengre tidsrom, hadde medført en vesentlig økonomisk fordel for ham. Lagmannsrettens fastsettelse av vederlaget lå innenfor den skjønnsmessige ram-men for vederlag i et tilfelle som dette.