DET SOM KNYTTER SEG TIL BOLIG OG FAST EIENDOM:

Boligen er den faste basen i enhver persons liv. Derfor er det av betydning å ordne seg slik at begge kan bo, både under samlivet og etter et eventuelt brudd. Det betyr at det må opprettes økonomiske ordninger for å bo sammen, og for hva som eventuelt skal skje ved brudd.

I praksis bør samboende sikre boforholdet enten ved formelt sameie, eller ved leierett. Om begge deltar i å øke boligens verdi, bør dette også komme til uttrykk. Den som etter et brudd beholder en felles bolig enten den er leid, eller eid, beholder vanligvis også en fordel. Eide boliger må i praksis takseres eller selges for at begge skal få lik verdi.

DAGLIGLIVETS UTGIFTER:

For de fleste av samlivets funksjoner som arbeid i hjemmet, kjøp og bruk av varer, underhold av den som ofrer seg for hjem, barn og partner, finnes utprøvde regler i ekteskapsloven. Reglene bør overføres til samboere. De fleste samboere burde skrive en avtale om å følge disse mht. det daglige samliv. Loven er modernisert til vår tids behov og har tenkt på det meste.

INNTEKTER OG UTGIFTSDELING:

Partene i et samliv har ofte ulike inntekter. Det betyr at den ene har råd til å yte mer enn den andre til daglig hushold, og bruk av forbruksartikler.

En avtale bør si noe om utgiftsdelingen, uten at man blir smålig og teller alle kroner som går med.

På den andre siden spiser folk stort sett like mye, trenger like mye elektrisitet, er like godt forsikret i forhold til skader og uhell, slik at dette bør deles likt.

DE PERSONLIGE FRIE MIDLENE

Hver enkelt har visse personlige retter til å nyte livets materielle goder når det er penger nok. Vi ønsker alle dessuten en personlig sikkerhet og vil kanskje spare opp i tilfelle noe skulle skje.

Partene må forhindre misunnelse eller irritasjon over feil forbruk, selv om det skjer fra ”frie” midler.

De personlige frie midlene er også det du arver fra familie, og det du alene får fra venner.

DET SOM ER KJØPT OG BETALT:

Om det blir strid om hvem som kjøpte hva, så kommer du ikke utenom dokumentasjon når gjenstanden har en viss restverdi eller bruksverdi.

Dere må finne en annen ordning enn å ta vare på kvitteringer og bilag fra butikker og postordrefirmaer.

GAVER OG EIERSKAP:

Noe av det samboere får sammen er gaver, slik det er nevnt foran. I prinsippet blir de gitt til begge fra venner, kjente og familie, og kan derfor ikke deles i to like deler. En vanlig måte ved deling er at gjenstander beholdes avhengig av hvilken venneside som har gitt. Men det mest rettferdige er ”loddtrekning”.

SAMLIVSRÅDGIVNING VED KRISER:

Plikt til megling burde vært nedskrevet i enhver samboeravtale som har vært fast og tillitsfullt i mer enn et par år. Når partene har barn sammen, krever loven megling. Barn skal ikke bli fratatt sine foreldre pga. egoisme hos disse.

FELLES BARN OG SÆRLIGE PLIKTER/RETTER :

Loven om barn og foreldre regulerer foreldres plikter/retter i forhold til barnet. Men det kan være grunn til å ta opp i samboeravtalen at begge samboende foreldre har økonomiske og ideelle forpliktelser i forhold til barnet. Det bør blant annet være klargjort hvor mye far skal yte til vanlig oppfostring av barnet. Samboende foreldre bør også avtale delt foreldreansvar og delt daglig omsorg. Vi har laget egen veiledning for foreldreansvar, delt daglig omsorg, barnefordeling, samværsutøvelse m.m. når samboere og ektefeller går fra hverandre. Se http:// Barnets-rett.com ”

HVEM ANDRE KAN HJELPE:

Både på familierådgivningskontor, sosialkontor, i banker, forsikringsselskaper osv. finnes enkeltpersoner som kan avklare noen av de spørsmål du stiller deg i tilknytning til samlivet.

Det finnes også juridiske tjenester som er gratis, eller nesten gratis. Men gratis er gratis. Ingen kan leve av å yte gratis tjenester, og kvaliteten for gratis rettshjelp blir deretter.

Noen av de kontraktsforslag som finnes på nettet bærer preg av den som har skrevet forslaget har liten erfaring og ser livet fra sin egen posisjon. Det gjør ikke en erfaren hjelper.

Vi har laget en oversikt over aktuelle hjelpestasjoner i det offentlige systemet.

Å FINNE FREM TIL EN RETTFERDIG ORDNING:

Det beste du kan gjøre er å lage en samlivsavtale som fungerer. Og fordi du ikke har erfart eller tenkt gjennom alt selv, kan du gjøre nytte av oss. Du må forsøke å forhindre at en av dere to blir sittende igjen og føler seg som den svake part. Til sist ender slikt med at en blir utilfreds, om det ikke blir likeverdighet i samlivet.

Se også til at avtalen som blir gjort fører til at den økonomisk svake part har fått en god mulighet, og at ikke naturalytelser (husmorarbeide, snekring, reparasjoner, matlaging osv) ikke blir sett på som en selvfølge.

LOJALITETSKLAUSUL OM SAMLIVET

Det kan kanskje virke unødvendig å formulere krav til oppstøtting og ærlighet når brudd på noe avtalt til sist blir hovedårsak til samlivsbrudd. Men man bør være enige om at den annen ikke skal omtales negativt utad, dersom noe gikk galt innad. Begge kan ha tatt feil!