LOVER OG REGLER

Hit Counter

LOVER OG REGLER

OM SAMBOERSKAP

PÅ NETT

Det finnes få lovregler om hva som skal skje mht. partenes rettigheter under og etter samboerskapet.

I prinsippet er vi jurister avhengig av å fortolke rettspraksis som er bygget på prinsippene i Lov om sameige fra 1965. Denne loven regulerer bl.a. utgiftsdeling, bruksdeling, og vedlikeholdsdeling av sameiegjenstander. Dette kan være biler, boliger, gårdsbruk (arvinger som ikke løser opp et sameie), store verdifulle løsøregjenstander, forretningsforetak osv. Det er altså mulig for to eller flere å eie et såkalt juridisk objekt sammen. Og det finnes regler for kjøp, eie, bruk, vedlikehold, flertallsvedtak osv.

I praksis sammenligner de fleste samboere sine rettsforhold med reglene som gjelder for ektefeller. De regulerer jo samme forhold! Ekteskapsloven vil også bli justert etter folks behov så lenge vi har denne formelle samlivsformen, slik at samboere som har avtaler gjerne kan ha den som "forbilde".

Flere lover har bestemmelser som berører to som bor sammen. Det gjelder bl.a. husleieloven,lLoven om felles husstand, folketrygdloven, lov om oppfostringsbidrag for barn osv. Forsikringsselskapene har også laget REGLER som er tilpasset den "nye" samlivsformen. De vil gjerne ha alle som bor i avtalte samliv som kunder.

Som gifte har ulike offentlige regelverk lagt opp til at ektefeller skal betraktes som en enhet. Skatteloven har bl.a. bestemmelser som gir bedre ordninger for de gifte enn for de samboende. Skatteloven kan f.eks. få positiv virkning for samboende fordi de anses som to personer med individuelle utgiftsposter.

Rettspraksis har behandlet problemene omkring de ugiftes deling av felles eiendeler i mange tilfellet. Årsaken til at saker løses ved domstolene, er både at det finnes få regler som kan tilpasses de praktiske tilfellene, og dessuten at den formelle uklarhet som eksisterer. I mer enn 80% av alle samboerforhold skaper manglende skriftlige avtaler grunnlag for faktisk tvil mht. hva som er avtalt uformelt. Hvordan partene har praktisert sameieforholdets økonomiske sider, gir ikke så ofte et klart avtalegrunnlag.

Den viktigste dokumentasjonen omkring samboeres rettsforhold finnes i NOU (Norges offentlige utredninger) nr. 25 for 1999.I utredningen er de fleste praktiske problemer for samboer belyst og forklart.

Vi har gått gjennom utredningen og tatt opp i avtaleforslagene temaer som i praksis oppfattes som problemfylte for folk flest.

Uklare avtaleforhold og mangelfulle lovbestemmelser, fører til at samboerskap forholdsmessig skaper atskillig mer "advokatmat" enn ekteskapsavtaler.

Slik vil det fortsatt bli inntil prosenten for samboeravtaler øker betydelig.Folk som flytter sammen bør derfor innrette seg formelt, selv om det "stresser" kjærlighetsevnen å bringe inn ubehagelige tanker om at gode samliv kan ta slutt.

Materialet omkring samboerforhold som er tilgjengelig på "nett" er ikke stort eller omfattende, og de som VIL ha orden på sine personlige og økonomiske avtaler vil være henvist til å "sakse" fra avtaleforslag som ligger på nettet, og fra forklaringer fra ulike kilder.

Det er kanskje verdt å merke seg at erfarne advokater IKKE har lagt ut sine "normalavtaler" på netter. Det store antall samboere er tross alt et viktig marked for disse, både i avtalefasen, og ikke minst i oppløsningsfasen.

Men med vår generelle forliksfilosofi i rettsforhold som er knyttet til ideelle verdier, mener vi at folk bør få et tilbud om sikre avtaler som egner seg for frivillig opprydding i alle faser. Våre avtaleforslag som er mest mulig balanserte og "vanntette" for begge parter. Om noe skulle gå galt under samlivet eller eventuelt etter avslutningen, har vi tenkt ut formuleringer som skal dekke det meste.