Innledning

.
Samboere har ingen lovfestet arverett etter hverandre. Den uskifteretten som vi har sett på ovenfor gjelder kun for ektefeller. En gjenlevende samboer kan derfor risikere å havne på "bar bakke" etter den annens død.
Tidligere kunne man også risikere å måtte flytte ut av tidligere felles bolig. Det gjaldt heller ingen andre regler som sikret gjenlevende samboer. Det var derfor viktig for samboere å opprette testament til fordel for hverandre, og ellers inngå avtaler om fordeling ved samlivsbrudd eller død. Ved lov om husstandsfellesskap ble det innført nye regler om gjenlevende samboers rett til felles bolig og innbo. Loven trådte i kraft -- dvs fikk virkning fra -- 1. oktober 1991.

Selv om mange har motforestillinger med å "formalisere" sitt samboerskap med kontrakter, forsikringspoliser og testamenter, er dette allikevel nødvendig dersom gjenlevende skal sikres.
Dessverre kan det skje at den vi er mest glad i brått og uventet faller fra. Konsekvensene i de tilfellene hvor partene ikke har sikret seg, leser vi daglig om i media. Så selv om tanken er fjern eller ubehagelig, lønner det seg å være føre var. I et samboerskap som har vart lenge, har man gjerne sammen skaffet seg eiendeler og pådratt seg fellesgjeld. Ved at man på forhånd sikrer seg, vil det kunne medføre at gjenlevende kan sitte med fellesbolig, og være i stand til å betjene sine utgifter og sin gjeld.

Barnløse samboere

For å sikre hverandre, vil det ved barnløse samboerskap lønne seg å opprette et såkalt gjensidig testament. Et gjensidig testament betyr at samboerne gir hverandre en gjensidig arverett. Et gjensidig testament trenger ikke inneholde andre testamentariske bestemmelser enn f. eks: "Per og Kari som er samboere og som ikke har barn, bestemmer at når en av oss dør, skal den gjenlevende arve alt etter førsteavdøde." Ved et gjensidig testament kan samboerne gi hverandre samme rettigheter som ektefeller har til uskifte. I testament kan man bestemme alle varianter; fra å arve alt med endelig virkning, og til en begrenset bruksrett f. eks. over bolig. Generelt tilrår vi likevel ikke unge samboere å opprette gjensidige testamenter uten når samlivet har stabilisert seg og har vart noen år.

Et annet alternativ er at den enkelte i hvert sitt testament begunstiger den andre. Virkningen av et gjensidig testament hvor det bestemmes gjensidig arverett fullt og helt er at førsteavdødes arvinger får sin arverett beskåret. For samboere kan det være nyttig å ha med en klausul om at testamentet bortfaller i sin helhet ved samlivsbrudd.
Formkravene til gjensidige testamenter er de samme som for testamenter ellers. Se pkt. 4.1 og eksempler i pkt. 4.4.

Samboere med fellesbarn eller særkullsbarn

Har begge samboerne barn (felles eller hver for seg), er deres testasjonsrådighet begrenset til begges frie tredjedel. Er det bare den ene som har barn, er disposisjonsretten bare begrenset for ham eller henne.

Dersom barnløse samboere senere skulle få barn, vil virkningen av et tidligere opprettet testament bli redusert til den frie tredjedel.

Er det disponert over gjenstander som i verdi overstiger tredjedelen (f. eks. en bolig), kan testamentet bli ugyldig i sin helhet. Etter forholdene kan det også tenkes at et testament faller bort pga bristende forutsetninger. Dette vil f.eks. være tilfelle dersom samboerne senere får barn, og ikke tenkte seg muligheten av dette ved opprettelsen av testamentet. Læren om bristende forutsetninger er utydelig og blir gjerne unødvendig advokat"mat" når man ikke blir enig på annet grunnlag.

Gjenlevende samboers rett til felles bolig og innbo

Lov om husstandsfellesskap gjelder for samboere, både hetro- som homofile (og andre i et husstandsfelleskap) som har bodd sammen i minst to år, eller som har eller venter barn sammen (§ 1). Den gir ingen arverett, men en utløsningsrett. Hvor vilkårene er oppfylt kan samboeren overta avdødes eiendeler eller rettigheter, mot å løse ut arvingene. Verdiene på eiendelene og/ eller rettighetene fastsettes etter de alminnelige reglene i skifteloven (§§ 65, 66 og 125).

Dersom særlige grunner taler for det kan den gjenlevende samboer iht lovens § 2 i forhold avdødes arvinger få følgende rettigheter til det tidligere felles hjem:
1. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhørte avdøde, og som retten til felles bolig er knyttet til, eller
2. rett til å overta boligeiendom eller til å tre inn i andel av boligeiendom som tilhørte den avdøde og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, og
3. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo."
Når det gjelder samboerens rett til å tre inn i leieforhold eller overta leiekontrakter, er det gjort tilsvarende endringer i lov om husleie (§ 31). Gjenlevende samboer er her gitt tilsvarende rett til å tre inn i leieforholdet som ektefeller og livsarvinger hadde tidligere. Ved en endring av lov om borettslag (§§ 16 og 39) er gjenlevende samboer også gitt rett til å overta andeler i borettslag uten styrets godkjenning, samt forkjøpsrett ved salg av den andel gjenlevende har bruksrett til. De ovennevnte regler gjelder også ved samlivsbrudd.

Andre måter å sikre hverandre på

Samboeravtale
Det er alltid lurt å skrive en samboerkontrakt selv om denne ikke alltid får direkte betydning for å sikre en gjenlevende samboer. I forbindelse med opprettelsen av kontrakten, vil det samtidig lønne seg å skrive en liste over hva dere eier av hovedgjenstanderhver for dere. Også hva dere eier sammen kan gjerne nevnes i en liste. Denne bør gjennom samboerforholdet holdes ajour i hvert fall mht. hvem som har kjøpt noe separat.

Fordelene med en slik liste er flere. Gjennom et langt forhold vil man etterhvert kunne glemme hva man har kjøpt sammen eller mottatt i gaver. Ved et brudd vil en eierliste kunne medføre at oppgjøret og fordelingen blir minst mulig smertefult og man kan hindre unødvendig krangling.
Likeledes vil en eierliste være en fordel ved den enes død. Dette gjelder spesielt for de tilfellene hvor boet må skiftes enten på grunnlag av testament, eller hvor avdøde etterlater seg barn. Ved å ha en slik liste vil man kanskje kunne forhindre splid og krangling.

Gjeldsforsikring er på vei ut, gjensidig livsforsikring brukes oftere

For samboere som tar opp lån sammen, hver for seg, eller stiller seg som kausjonister for hverandres gjeld, vil det kunne lønne seg å tegne en gjeldsforsikrinq. Gjeldsforsikring kommer innunder begrepet gruppelivsforsikring. Gjeldsforsikring kan bare tegnes for den enkelte låneforpliktelse. Dette vil med andre ord si at det ikke kan tegnes en felles gjeldsforsikring for den samlede gjeld. Men det er ingenting i veien for at det tegnes flere individuelle gjeldsforsikringer for de enkelte låneforpliktelsene.

Den begunstigede etter forsikringen er alltid kreditor, i praksis banken. Dvs. at den gjenlevende overhodet ikke får noen rådighet over forsikringsutbetalingen For det tilfelle at den ene dør før lånet er innfridd, vil forsikringen utbetales kreditor og dekke det resterende lånet. Lånet innfris altså ved den enes død. Gjeldsforsikring vil gjøre det mulig for gjenlevende å sitte igjen med eventuelt felles bolig eller den gjenstand som lånet ble tatt opp for å anskaffe, såfremt man også har sikret hverandre ved testament. For det tilfelle hvor testament ikke er opprettet, vil eventuelt gjenlevendes gjeld bli infridd gjennom forsikringsutbetalingen, mens avødes arvinger vil ha krav i boet. Konsekvensene kan altså bli at gjeldsforsikringen på avdødes hånd kommer hans/hennes arvinger tilgode ved at gjenlevende må løse ut arvingene.

Livsforsikring
En annen måte å sikre hverandre på er å tegne en livsforsikrinq som begunstiger den annen. Livsforsikring hører innunder begrepet kapitalforsikring, og er en individuell forsikring. Begunstigelsen kan tilbakekalles eller gjøres endelig (forsikringsavtaleloven § 15-2). Fordelen med begunstigelse som kan tilbakekalles, er at dersom samboerforholdet skulle opphøre, kan begunstigelsen trekkes tilbake.
En annen fordel ved livsforikringer er at de ikke regnes som arv etter førstavdøde. (Dette var annerledes før 1990.) Har den førstavdøde barn (eller ektefelle!) som han forsørget (eller pliktet å forsørge), kan imidlertid disse kreve begunstigelsen av samboeren helt eller delvis omgjort, dersom noe annet virker klart urimelig (§ 15-6).

I stedet for å ha penger i banken, bør det derfor vurderes om pengene heller skal "settes inn" i en livsforsikringsavtale. Denne avtalen kan man nemlig når som helst si opp, og få pengene utbetalt på samme måte som i banken (§ 12-3).

Ettersom de forskjellige forsikringsselskapene stiller ulike vilkår, lønner det seg å forhøre seg før man bestemmer seg .
Ved kjøp av dyrere gjenstander slik som bolig og bil, så bør man sørge for å tinglyse eierforholdet i begges navn. Uansett bør begges navn fremkomme i tilhørende dokumenter.