Dette skal bli en nyhets spalte som omtaler rettslige
avgjørelser (dommer) eller andre beslutninger om samboerforhold.
Men vi vil også presentere faglige nyheter og forbedringer
fra oss selv.
oooooo
MINISTEREN VIL HA "MOTYTELSE"
Krav om megling ved brudd når det er barn under 16.
Samboerutredningen kom for 3 år siden. Det er opinionen som
presser på, bl.a. med krav om bedre regler for arveavgift. Nå har minister
Dåvøy sagt at regjeringen vil foreslå bedre regler. Men det bør bli en annen
likhet med ekteskapsloven.
Koblingen er i og for seg ikke helt naturlig, men barna lider
på samme måte ved parbrudd uten gullring som ved tradisjonelle parbrudd. I
noen tilfeller velger nok voksne "enkle løsninger" uten å tenke
konsekvenser for ungene. I blant er "enkle løsninger" nødvendige,
men meglingens funksjon må i større utstrekning rette seg mot å tegne bildet
av en NÅ-situasjon i forhold til en ETTER-situasjon om 2-5 år da barnet har
hatt nok av stress og har trukket seg tilbake fra en eller kanskje begge
foreldre.
Å få barn sammen er både en glede og en slags risiko. Man
vet ikke hvor barnet går uten at det får faste og varige tilknytninger. Mange
barn ender nok i spesielle vansker pga. foreldrenes personlige valg. Det er en
del av risikobildet.
På hovedsiden vil vi føre opp nyheter fra tid til annen, og
lenke disse til siden her. Noen av "nyhetene" legges også ut i
spørsmål/svar-spalten når publikum tar opp til diskusjon/besvarelse
tilfeller som omtales i aviser eller på annen måte.
Nyhetsarkiv
Arveavgift og andre avgifter til ung
samboende "enke" og hennes sønn.
I august 2001 var det
oppslag i dagspressen om en samboer"enke" som ble rammet av
forskjellen mellom å være gift og samboende. Hovedpoenget er at det finnes en
særskilt regel for ektefeller om at de ikke skal betale arveavgift og heller
ikke tinglysingsgebyrer når partnerens (ektefellens) eiendeler skal overføres
etter dødsfall (og vanlig skifte etter skilsmisse), mens samboende må betale
avgifter som enhver annen.
I mitt svar under åpne
spørsmål har jeg nevnt at den eneste praktiske måten å unngå avgiftene på,
er å inngå ekteskap. Det passer ikke så godt bl.a. når samlivet oppløses og
eiendomsmassen må flyttes helt eller delvis fra den ene til den andre!
Artikkelen berører også
forholdet til umyndige barns arverett og systemets måte å løse
arvespørsmålet på.
Her er flg. "sakset
fra VG`s to artikler.
"At samboerparet var lovlig registrert, og hadde
gjensidig testamente hjalp ikke.
Vibeke måtte legge en million i kontanter på bordet for å redde hjemmet
samboerparet bokstavelig talt hadde bygd opp sammen. Staten kunne innkassere nær
på 600 000 i avgifter på sykdommen som rammet familien med et tragisk
utfall.
Staten har forsynt seg med arveavgift både av livsforsikringen til Svein og
for halvparten av boligen.
- Du blir fryktelig sint og bitter når du opplever dette. Heldigvis hadde
ikke vi gjeld på huset, derfor klarer jeg å beholde hjemmet. Mange samboere
har livsforsikringer som skal dekke gjeld i slike situasjoner, men ikke mange
av dem er klar over at de må betale arveavgift på forsikringspengene, sier
Vibeke.
Hennes skjebne vil også gi samboere flest en annen a-ha-opplevelse: Hvis du
eier bolig - og har felles barn - med din samboer, må du kjøpe ditt eget
barn ut av boligen hvis samboeren faller fra. Og ikke nok med det: Staten
forlanger arveavgift av de pengene du setter inn på barnets sperrede konto!
- Håpløse regler
Svein døde i mai i år. Den 37 år gamle heismontørens kamp mot kreften og
venting på nødvendig behandling, er et kapittel for seg. Tiden etter har vært
et sjokkerende møte med en avgiftshungrig stat.
- Arveloven er håpløst foreldet, og har ikke fått med seg at snart
halvparten av alle barn fødes utenfor ekteskap. Men registrert samboerskap
hjelper ikke i loven, som ikke er forandret siden 1964.
Svein og jeg hadde vært sammen i 13 år. I ti år hadde vi vært samboere. Da
han døde, ble jeg plutselig behandlet som en totalt fremmed. Hadde det ikke vært
for testamentet, ville jeg ikke hatt rett på noe etter ham, sier Vibeke.
Ettersom de ikke var gift har hun ikke rett til å sitte i uskiftet bo - det
vil si utsette arveoppgjøret - slik ektepar har. Da Svein døde, måtte hun
derfor foreta et arveoppgjør med sønnen og livsarvingen Espen (3).
Hun eide halve boligen, men den andre halvparten måtte hun kjøpe sønnen ut
av. 550 000 kroner måtte inn på en sperret konto som overformynderiet har
kontroll over til hennes egen sønn blir myndig.
I tillegg måtte hun betale tinglysingsgebyr fordi halve huset skal skifte
eier. Og da skal selvsagt Staten også ha dokumentavgift, eller såkalt
flytteskatt, på 2,5 prosent av summen - for en bolig hun og sønnen allerede
eier og bor i.
Bilen var registrert på samboeren - derfor måtte hun også skaffe 100 000
kroner for å kunne beholde den. Og da måtte Staten ha omregistreringsavgift
- på en bil hun har måttet kjøpe for andre gang.
- Heldigvis hadde Svein en livsforsikring hvor jeg var begunstiget. Denne
dekker så vidt det jeg må betale i arveavgift til Staten og arveutløsning
til Espen.
- Men dette var jo penger jeg og Espen skulle leve videre for! Penger vi hadde
tenkt skulle sikre oppveksten hans, slik som er vanlig ønske for andre par. Nå
blir de egentlig bare en ekstra byrde for meg. Jeg må opp en skatteklasse
fordi jeg må dekke inn formuesskatten på Espens arv i 15 år fremover. Dette
kommer på toppen av at familien har mistet en inntekt å leve for, sier
Vibeke.
Bittert
Tanken på den enorme egeninnsatsen hun og Svein la ned i å bygge hjemmet, gjør
det ikke mindre bittert å måtte ut med arveavgiften.
- Vi leide et hus i nærheten, da vi så at en tomt ble til salgs. Huset bygde
vi i løpet av to år, og vi gjorde nesten alt arbeidet selv. I løpet av den
tiden gikk all fritid og ferie med til husbygging. Når Svein dør, kommer
Staten inn og forlanger en avgift på denne innsatsen. Jeg synes det er rett
at vi må betale til fellesskapet, men dette synes jeg er rått. I alle fall
dette helt vilkårlige skillet mellom samboere og gifte, sier Vibeke.
For med to små ringer på fingeren hadde alt gått på skinner for de
etterlatte. Alt hadde gått slik Svein hadde ønsket det.
- Vi var klar over at lovverket var annerledes dersom vi var gift, men var
ikke klar hvor stor urettferdigheten er. Svein snakket om at vi skulle gifte
oss, men kampen mot kreften var i grunn mer enn nok.
Da spørsmålet kom opp hadde han vært gjennom halvannet år med tolv
cellegiftkurer. Han reiste jevnlig til Radiumhospitalet - de seks siste turene
etter at han hadde måttet amputere det ene benet. Han hadde forferdelige
smerter. Det skapte ikke akkurat den rammen en kan ønske seg rundt et giftermål.
- Jeg så dem som giftet seg som så vidt klarte å hviske fram et ja, bare
fordi de ville sikre sine etterlatte etter døden. Uverdig!
For oss ville en slik seremoni bare vært en bekreftelse på at nå kommer døden
snart, og det var det siste vi trengte, sier Vibeke.
Gårsdagens VG-oppslag om Vibeke Abelsen (33), som mistet
sin samboer i kreft og måtte ut med 600 000 kroner i arveavgift og andre
avgifter til myndighetene i arveoppgjøret, setter fart i stemmekåte
politikere."
Kommentar fra "system" og politikere
Sendrektig byråkrati
Finansdepartementets eksperter i skatte- og avgiftslovavdelingen går nå nøye
igjennom Abelsens sak. Den etterlatte kvinnen i Mo i Rana hadde sluppet
arveavgift hvis statsbyråkratiet hadde fått frem endringsforslagene raskere.
- Jeg reagerer voldsomt på denne menneskelige, dype tragedien, som ene og
alene skyldes sendrektighet og mangel på mot i Finansdepartementet, sier SVs
finanspolitiker Øystein Djupedal til VG.
Et enstemmig utvalg, som ble ledet av jusprofessor Frederik Zimmer, avga i
fjor en soleklar konklusjon om å fjerne arveavgiften for samboere på lik
linje med gjeldende praksis for etterlatte med giftering på fingeren.
- Eksempelet i VG viser at vårt forslag er på sin plass, fastslår professor
Zimmer.
-Urimelig
Aps statsråder, barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim og
finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen diskuterte saken til Vibeke
Abelsen seg imellom i går formiddag.
- Denne saken viser at tiden er moden for å se på hele samboerproblematikken
på nytt. Det Vibeke Abelsen har opplevd, er urimelig. Vi lever i en ny tid.
De ulike, nye samlivsformene fanges ikke opp av gjeldende lovverk. Det må vi
gjøre noe med, sier Bekkemellem Orheim.
Samboere diskrimineres
Sammen med finansministeren satte hun Finansdepartementet i sving med å
gjennomgå Vibeke Abelsens sak fra i går av.
Også hennes forgjenger som familieminister - KrF-leder Valgerd Svarstad
Haugland - mener at samboere og ektefeller rammes urettferdig ulikt av
arveavgiften:
- Vi har riktignok jobbet mest for å fjerne diskrimineringen som gifte har vært
utsatt for i forhold til samboere. Men i denne saken slår det ut andre veien.
Vi er langt på vei enige med Zimmer-utvalget i at samboere og ektefeller bør
likebehandles i arveavgiftsspørsmål, sier Svarstad Haugland.
Hun får støtte fra Høyres finanspolitiker Per-Kristian Foss.
- Dette har vi faktisk tatt opp i brevs form med departementet. Nå er det på
høy tid at departementet kommer til Stortinget med et forslag, sier Foss"
Kommentar fra
Samboeravtaler.com.
Tilfellet viser at
lovgiverne (politikerne) ikke alltid klarer å "følge med tiden".
Samboerutvalget har pekt på problemene og et eget "avgiftsutvalg"
har foreslått en ny ordning.
Det største ansvaret for
lovendringer ligger likevel hos STATSRÅDEN som ikke har evne/vilje til å la
utsettelser og langsomhet nå hos de som forbereder lovsaker i
"byråkratiet".
Vi vil nok ikke få en
vesentlig endring i reglene for arveavgift for barn. Der blir det nok lik
regel for umyndige barn og voksne barn. Men det er mulig å finne
tilpasningsregler slik at barnet gjennom den gjenlevende av foreldrene blir
tvunget til å betale arveavgiften "her og nå".
Når det gjelder
arveavgift for samboerens forsikring og tinglysingsgebyrene vil man ikke kunne
komme unna ved å opprette samboeravtale.
Slik jussen for tiden ER,
vil jeg anbefale samboere som har levd relativt lenge sammen og som har
opparbeidet store felles verdier å gifte seg, bl.a. dersom en av partene har
et risikofylt yrke. Men også i andre situasjoner som ved dødelig sykdom bør
ekteskap vurderes.
Samboerskap gir større fleksibilitet i faser av et
samboerskap, men har få fordeler når folk har blandet økonomien sammen over
år. Ytterligere kommentar HER