OM INTERNETTHANDEL

MINISTEREN VIL HA "MOTYTELSE" Krav om megling ved brudd når det er barn under 16.

Samboerutredningen kom for 3 år siden. Det er opinionen som presser på, bl.a. med krav om bedre regler for arveavgift. Nå har minister Dåvøy sagt at regjeringen vil foreslå bedre regler. Men det bør bli en annen likhet med ekteskapsloven.

Koblingen er i og for seg ikke helt naturlig, men barna lider på samme måte ved parbrudd uten gullring som ved tradisjonelle parbrudd. I noen tilfeller velger nok voksne "enkle løsninger" uten å tenke konsekvenser for ungene. I blant er "enkle løsninger" nødvendige, men meglingens funksjon må i større utstrekning rette seg mot å tegne bildet av en NÅ-situasjon i forhold til en ETTER-situasjon om 2-5 år da barnet har hatt nok av stress og har trukket seg tilbake fra en eller kanskje begge foreldre.

Å få barn sammen er både en glede og en slags risiko. Man vet ikke hvor barnet går uten at det får faste og varige tilknytninger. Mange barn ender nok i spesielle vansker pga. foreldrenes personlige valg. Det er en del av risikobildet.

På hovedsiden vil vi føre opp nyheter fra tid til annen, og lenke disse til siden her. Noen av "nyhetene" legges også ut i spørsmål/svar-spalten når publikum tar opp til diskusjon/besvarelse tilfeller som omtales i aviser eller på annen måte.

I august 2001 var det oppslag i dagspressen om en samboer"enke" som ble rammet av forskjellen mellom å være gift og samboende. Hovedpoenget er at det finnes en særskilt regel for ektefeller om at de ikke skal betale arveavgift og heller ikke tinglysingsgebyrer når partnerens (ektefellens) eiendeler skal overføres etter dødsfall (og vanlig skifte etter skilsmisse), mens samboende må betale avgifter som enhver annen.

I mitt svar under åpne spørsmål har jeg nevnt at den eneste praktiske måten å unngå avgiftene på, er å inngå ekteskap. Det passer ikke så godt bl.a. når samlivet oppløses og eiendomsmassen må flyttes helt eller delvis fra den ene til den andre!

Artikkelen berører også forholdet til umyndige barns arverett og systemets måte å løse arvespørsmålet på.

"At samboerparet var lovlig registrert, og hadde gjensidig testamente hjalp ikke.

Vibeke måtte legge en million i kontanter på bordet for å redde hjemmet samboerparet bokstavelig talt hadde bygd opp sammen. Staten kunne innkassere nær på 600 000 i avgifter på sykdommen som rammet familien med et tragisk utfall.

Staten har forsynt seg med arveavgift både av livsforsikringen til Svein og for halvparten av boligen.

- Du blir fryktelig sint og bitter når du opplever dette. Heldigvis hadde ikke vi gjeld på huset, derfor klarer jeg å beholde hjemmet. Mange samboere har livsforsikringer som skal dekke gjeld i slike situasjoner, men ikke mange av dem er klar over at de må betale arveavgift på forsikringspengene, sier Vibeke.

Hennes skjebne vil også gi samboere flest en annen a-ha-opplevelse: Hvis du eier bolig - og har felles barn - med din samboer, må du kjøpe ditt eget barn ut av boligen hvis samboeren faller fra. Og ikke nok med det: Staten forlanger arveavgift av de pengene du setter inn på barnets sperrede konto!

- Håpløse regler

Svein døde i mai i år. Den 37 år gamle heismontørens kamp mot kreften og venting på nødvendig behandling, er et kapittel for seg. Tiden etter har vært et sjokkerende møte med en avgiftshungrig stat.

- Arveloven er håpløst foreldet, og har ikke fått med seg at snart halvparten av alle barn fødes utenfor ekteskap. Men registrert samboerskap hjelper ikke i loven, som ikke er forandret siden 1964.

Svein og jeg hadde vært sammen i 13 år. I ti år hadde vi vært samboere. Da han døde, ble jeg plutselig behandlet som en totalt fremmed. Hadde det ikke vært for testamentet, ville jeg ikke hatt rett på noe etter ham, sier Vibeke.

Ettersom de ikke var gift har hun ikke rett til å sitte i uskiftet bo - det vil si utsette arveoppgjøret - slik ektepar har. Da Svein døde, måtte hun derfor foreta et arveoppgjør med sønnen og livsarvingen Espen (3).

Hun eide halve boligen, men den andre halvparten måtte hun kjøpe sønnen ut av. 550 000 kroner måtte inn på en sperret konto som overformynderiet har kontroll over til hennes egen sønn blir myndig.

I tillegg måtte hun betale tinglysingsgebyr fordi halve huset skal skifte eier. Og da skal selvsagt Staten også ha dokumentavgift, eller såkalt flytteskatt, på 2,5 prosent av summen - for en bolig hun og sønnen allerede eier og bor i.

Bilen var registrert på samboeren - derfor måtte hun også skaffe 100 000 kroner for å kunne beholde den. Og da måtte Staten ha omregistreringsavgift - på en bil hun har måttet kjøpe for andre gang.

- Heldigvis hadde Svein en livsforsikring hvor jeg var begunstiget. Denne dekker så vidt det jeg må betale i arveavgift til Staten og arveutløsning til Espen.

- Men dette var jo penger jeg og Espen skulle leve videre for! Penger vi hadde tenkt skulle sikre oppveksten hans, slik som er vanlig ønske for andre par. Nå blir de egentlig bare en ekstra byrde for meg. Jeg må opp en skatteklasse fordi jeg må dekke inn formuesskatten på Espens arv i 15 år fremover. Dette kommer på toppen av at familien har mistet en inntekt å leve for, sier Vibeke.

Bittert

Tanken på den enorme egeninnsatsen hun og Svein la ned i å bygge hjemmet, gjør det ikke mindre bittert å måtte ut med arveavgiften.

- Vi leide et hus i nærheten, da vi så at en tomt ble til salgs. Huset bygde vi i løpet av to år, og vi gjorde nesten alt arbeidet selv. I løpet av den tiden gikk all fritid og ferie med til husbygging. Når Svein dør, kommer Staten inn og forlanger en avgift på denne innsatsen. Jeg synes det er rett at vi må betale til fellesskapet, men dette synes jeg er rått. I alle fall dette helt vilkårlige skillet mellom samboere og gifte, sier Vibeke.

For med to små ringer på fingeren hadde alt gått på skinner for de etterlatte. Alt hadde gått slik Svein hadde ønsket det.

- Vi var klar over at lovverket var annerledes dersom vi var gift, men var ikke klar hvor stor urettferdigheten er. Svein snakket om at vi skulle gifte oss, men kampen mot kreften var i grunn mer enn nok.

Da spørsmålet kom opp hadde han vært gjennom halvannet år med tolv cellegiftkurer. Han reiste jevnlig til Radiumhospitalet - de seks siste turene etter at han hadde måttet amputere det ene benet. Han hadde forferdelige smerter. Det skapte ikke akkurat den rammen en kan ønske seg rundt et giftermål.

- Jeg så dem som giftet seg som så vidt klarte å hviske fram et ja, bare fordi de ville sikre sine etterlatte etter døden. Uverdig!

For oss ville en slik seremoni bare vært en bekreftelse på at nå kommer døden snart, og det var det siste vi trengte, sier Vibeke.

Kommentar fra "system" og politikere

Sendrektig byråkrati

Finansdepartementets eksperter i skatte- og avgiftslovavdelingen går nå nøye igjennom Abelsens sak. Den etterlatte kvinnen i Mo i Rana hadde sluppet arveavgift hvis statsbyråkratiet hadde fått frem endringsforslagene raskere.

- Jeg reagerer voldsomt på denne menneskelige, dype tragedien, som ene og alene skyldes sendrektighet og mangel på mot i Finansdepartementet, sier SVs finanspolitiker Øystein Djupedal til VG.

Et enstemmig utvalg, som ble ledet av jusprofessor Frederik Zimmer, avga i fjor en soleklar konklusjon om å fjerne arveavgiften for samboere på lik linje med gjeldende praksis for etterlatte med giftering på fingeren.

- Eksempelet i VG viser at vårt forslag er på sin plass, fastslår professor Zimmer.

-Urimelig

Aps statsråder, barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim og finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen diskuterte saken til Vibeke Abelsen seg imellom i går formiddag.

- Denne saken viser at tiden er moden for å se på hele samboerproblematikken på nytt. Det Vibeke Abelsen har opplevd, er urimelig. Vi lever i en ny tid. De ulike, nye samlivsformene fanges ikke opp av gjeldende lovverk. Det må vi gjøre noe med, sier Bekkemellem Orheim.

Samboere diskrimineres

Sammen med finansministeren satte hun Finansdepartementet i sving med å gjennomgå Vibeke Abelsens sak fra i går av.

Også hennes forgjenger som familieminister - KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland - mener at samboere og ektefeller rammes urettferdig ulikt av arveavgiften:

- Vi har riktignok jobbet mest for å fjerne diskrimineringen som gifte har vært utsatt for i forhold til samboere. Men i denne saken slår det ut andre veien. Vi er langt på vei enige med Zimmer-utvalget i at samboere og ektefeller bør likebehandles i arveavgiftsspørsmål, sier Svarstad Haugland.

Hun får støtte fra Høyres finanspolitiker Per-Kristian Foss.

- Dette har vi faktisk tatt opp i brevs form med departementet. Nå er det på høy tid at departementet kommer til Stortinget med et forslag, sier Foss"

Dette skal bli en nyhets spalte som omtaler rettslige avgjørelser (dommer) eller andre beslutninger om samboerforhold.

Men vi vil også presentere faglige nyheter og forbedringer fra oss selv.