SPØRSMÅL OG SVAR OM SAMBOERJUSS

Spørsmål om barn i samboerforholdet:

Min samboer har en datter på 4 år. Vi har felles husholdning, og hun har kr. 1400 i farskapsbidrag. Skal hun betale mer enn sin 50% andel av daglige utgifter?

Svar: Du regner jo litt nøye nå. Et lite barn krever lite, et større krever mer. Det rimelige er vel at samboeren betaler en hundrelapp ekstra for mat og slikt. Oppvarming, husleie og det andre i dagliglivet blir jo likt. Men farskapsbidraget skal etter barneloven gå til barnets oppfostring. Det er ikke ditt ansvar.

A.H. 26.06.2001

Kjæresten flytter inn i min enebolig med 2 barn - Hva med samboeravtale?

Når kjæresten flytter inn har dere i utgangspunktet bare en uformell husleieavtale. Dersom det skulle avtales noe burde det være en avtale om å betale halvparten av verdien av husleie for tilsvarende bolig. Om det skal betales noe ekstra for barnas slitasje og forbruk, bør også dette reguleres i hvert fall uformelt ved en muntlig avtale. I praksis bør det derfor avtales noe om fordelene hun har av å bo hos deg.

Neste skritt er en formell samboeravtale hvor også hun og barna får rettigheter og ikke lever på utrygghet og kanskje din nåde om du skulle bli sur og gretten. Barn i samboerfamilier trenger samme trygghet som når de bor sammen med egne foreldre. Derfor bør dere når forholdet har hatt en viss varighet og ser ut til å kunne fortsette, opprette i det minste en enkel samboeravtale om fordeling av utgifter. Dersom samlivet får lengre varighet ville i hvert fall jeg kreve å få kjøpe meg inn i deler av din bolig slik at jeg kunne sikre meg varig verdi i stedet for bare å betale husleie. Dessuten ville jeg ha med i avtalen at barna mine skulle få besøke og ha kontakt med sin opprinnelige familie ut fra mine og barnas behov, samtidig som du så langt som mulig skulle opptre som "far" for dem når det passet.

A.H. 05.01.02

Uten avtale - samboer driver business - Vår trygghet.

Vi har vært samboere siden 93. Vi har en datter på 7 og en på 4.Vi flyttet sammen da jeg gikk gravid . Vi bodde 4 år i et gammelt hus. I 97 bygget vi eget hus. Min samboer hadde en del oppsparte penger fra før vi flyttet sammen. Jeg hadde ingenting. Han hadde også egen bil. Han jobber i Nordsjøen og jeg jobber full tid i en butikk. 

I 99 kjøpte min mann og en kamerat en leiegård der alt blir utleid. Denne har de nå dannet aksje selskap på. I 2000 kjøpte de enda en leiegård sammen med en til, Denne har de også aksje selskap på. Vi har lån på alt sammen. Det jeg lurer på er hvor står jeg ved et mulig samlivsbrudd. Hva er mine rettigheter? Får våre barn noen rettigheter?

Siden han har høyest inntekt, betaler han stort sett alle regninger. Jeg betaler mat, klær o.l.- UNN K.

Svar. Jeg forstår spørsmålet slik at dere eier boligen i sameie, da vil den etter 8 års samliv og med to barn etterhvert også bli din selv om han betaler på lånet. Årsaken er at husmorarbeidet og omsorgsarbeidet har verdi. Men uten avtale og navn på skjøtet kan du bli tvunget til rettssak om samlivet skulle ta slutt. Hvor mye du ville få tilkjent er ikke mulig å forutse uten å ha detaljer fra økonomien som er knyttet til samlivet.

Når det gjelder bilen og aksjeselskapene vil han nok anses for å eie disse alene.

Barna arver farens verdier, men han kan opprette testament til fordel for samboeren for 1/3.

Din risiko nå synes å være knyttet til manglende avtale eller at du ikke står oppført som 50% eier av boligen. Om han ikke drev boligutleie som anses forholdsvis lite risikabelt, kunne kreditorer rette pågang mot boligen. Om boligen er pantsatt for gjeld til de andre byggene har du også en viss risiko inntil slike eventuelt blir nedbetalt.

Tryggheten får du altså ved en samboeravtale + sikring for at halvparten (eller annen del) av boligen skal tilhøre deg ved eventuelt opphør av samlivet.   A.H. 12.02.2002

Når den ene tjener og den andre nyter - evig "student".

Spørsmål om ansvar for lån til felles bruksgjenstander:

Spørsmål om bodeling uten samboeravtale:

Jeg og min samboer har hatt felles adresse i 4 år og har et barn sammen. Vi skal skille lag og jeg lurer på hva slags rettigheter vi når det gjelder å dele på hus/bil og annet. Har ingen samboerkontrakt." "Charlotte" 

Svar: Den generelle regel er at 4 år er i minste laget for eventuelt å få dom for likedeling selv om dere stort sett har hatt "felles økonomi". Dere må basere delingen på hvem som kjøpte hva, og hvem som har betalt for eiendelene. Det blir ofte litt av et regnestykke. Om boligen "står i ditt navn" er du nok eier av denne, men dersom han har betalt likt på alt av boligutgifter, vil jeg si at han får del i verdistigningen. Når det gjelder bilen vil den nok gå til den som er eier i biltilsynets register med mindre den andre også har betalt eventuell verdistigning på denne. Om dere ikke blir enige om et fornuftig oppgjør ut fra hvem som har holdt samlivet oppe rent økonomisk, kan den som står som eier og har betalingspapirer på sin side nok beholde det meste. Om dere ikke blir enige og må ha advokater for å ordne opp, må dere regne med at advokatene koster mer enn det dere eventuelt er uenige om. Lag en samboeravtale neste gang. Når det gjelder barnets rettigheter følger mesteparten av lovverket. Jeg håper dere har ordnet med felles foreldreansvar og en balansert samværsordning.

KORT SAMLIV - forglemmelse av renter og avdrag.

Kjøpte bolig mai 99 for kr 1.750.000.-. Han la inn egenkapital kr 400.000.- og jeg kr 600.000.-
Brudd på samboerforhold okt. 2000. Var så dum at jeg skrev under på skjøte på kr 875.000.- men fikk kun tilbakebetalt min egenkapital kr 600.000.-. 

Hadde felles gjeld som ble overført han i des.2000. Til sammen har jeg betalt kr 62.614 i avdrag på boligen + renter.
Kan jeg gjøre nå for å kanskje få tilbake noe av det jeg har "gitt" ham.- Grete

Svar: En avtale er en avtale, og den kan vanskelig omstøtes uten at du er blitt "lurt". Det spørs kanskje også hvem som var den aktive og styrende. Psykologien spiller også en rolle i oppgjørets time. Om du skulle ønske å bringe dette inn for domstolene er det en viss fare for at advokatene spiser opp det deler av det du burde ha fått tilbake. Den ene advokaten vil si: Avtale er avtale, mens den andre vil si: Oppgjøret skjedde ut fra misforståelser og bristende forutsetninger.

Men ofte fører nettopp striden til at du kan oppnå noe fordi ingen vil ta sjansen på å tape i domstolen. Derfor burde dere ta en ny prat om ikke bitterhet og annet forhindrer dette.

arne haga 28.02.02

Trenger å vite "Alt om samboerskap"?

Hei!

Jeg trenger å vite alt som har med samboerskap å gjøre, blant annet han har to barn, jeg har 1 barn.
Hva gjør vi med fordeling av utgifter.

Mvh Mette

Svar: Du kan bl.a. lese Barne- og familiedepartementets veiledning som skal finnes på offentlige kontorer. Ellers så står "alt" ved å trykke på førstesiden rundskriv og annet fra det offentlige. Da vil du finne frem til NOU-1999-25. Der står nesten alt. Men det mest rasjonelle er at du stiller konkrete spørsmål i forhold til et oppstått problem.

A.H. 22.10.01

 
Fordeler ekteskap eller samboerskap?

Hei:) Jeg lurte på en liten ting: Koster det penger å gifte seg? det jeg mener er om jeg må betale masse penger til kirken (eventuelt til borgelige)?? Og hvordan fungerer det dersom jeg som aleneforsørger og student gifter meg men ikke flytter sammen med ektefellen, får jeg likevel overgangsstønaden min osv...?? Den jeg eventuelt skal gifte meg med er jo ikke faren til barnet heller. LISA

Svar: FORTSATT BEKOSTER STATEN EN VIELSE, den greieste oppskriften på hvordan du går frem finner du her http://www.sorenskriveren-i-sandefjord.no/

Dersom en aleneforsørger gifter seg har vedkommende ikke lenger separat økonomi, og mister den del av trygden som ikke er knyttet til barnet. Her står noe om overgangsstønad http://www.trygdeetaten.no/regler/enslig.html
Du mister retten til stønad etter disse reglene:

"dersom du gifter deg (sjølv om du ikkje har barn med ektefellen din)
dersom du går inn i eit samliv med ein person du har barn med eller har vore gift med, eller dersom de bur i same hus
dersom du får barn med ein du bur saman med
dersom du og den andre av foreldra til barnet deler den daglege omsorga for det
hvis du lever i eit ekteskapsliknande forhold med ein annan enn mora/faren til barnet, og har gjort det i minst 12 av dei siste 18 månadene
dersom du tek opphald i utlandet (i somme tilfelle kan du framleis få stønad etter søknad til trygdekontoret)
dersom omsorga for barnet fell bort mellombels eller for alltid
I tillegg kan retten til overgangsstønad falle bort etter særskilde reglar, dersom du ikkje oppfyller krava om yrkesretta aktivitet, sjå ovanfor.

Dei stønadene du tek imot, kan bli mellombels stoppa dersom du ikkje svarer på eigenmeldingsskjemaet til rett tid, sjå nedanfor."

REGLENE ER KANSKJE LITT "RARE", DU MISTER STRAKS STØNADEN VED Å INNGÅ EKTESKAP, MEN FÅR 12 MND UTSETTELSE SOM SAMBOER.

Ja det er mye å tenke på!

Men både borgerlig vigsel og vigsel i kirken er som nevnt GRATIS - Foreløpig!

Hilsen

Arne Haga 19.03.02

Skifte med sønn - bedre å gifte seg?

Jeg er samboer, og vi eier leilighet sammen, skjøtet er tinglyst i begges navn og vi er ansvarlig for hver vår halvdel av lånet. Har vært samboere i 5 år. Min samboer har en voksen sønn, jeg har ingen barn. Føler meg litt usikker på hva som ville skje i forhold til min samboers sønn hvis min samboer skulle falle fra. Jeg har ikke anledning til å kjøpe ut hans sønn, men vil jeg isåfall kunne selge leiligheten og gi sønnen halvparten? Vi har snakket om å gifte oss, vil dette være det beste for oss?,  -- GRY

SVAR:

Hilsen

arne haga

Spørsmål om fullmakt til samboer i forhold til bl.a. liv og død

Kjære advokat.Jeg har vært samboer i 5 år og vi planlegger å gifte oss en gang inn i framtiden.Hva kan jeg gjøre for at min samboer skal få fullmakt til å besteme over meg dersom jeg skulle dø eller bli så skadet at jeg ikke klarer å gjøre rede for meg selv?

Jeg ønsker at mine foreldre IKKE skal få bestemme over hva som skal skje med meg. Har et dårlig forhold til mine skilte foreldre.Jeg  ønsker at min samboer skal ha samme rettigheter som om vi var gift. Jeg håper dere kan hjelpe meg for dette spørsmål er noe som har plaget meg lenge. Tusen takk. Hilsen Maria

Svar: Du reiser en viktig såkalt eksistensiell problemstilling. Hvem kan bestemme på vegne av meg når jeg ikke selv er i stand til det? For de umyndige (under 18 er det foreldre), og ellers de som vanlig skikk og enkelte regler utpeker til "rettighetshaver".

Såvidt jeg vet har ikke norsk rett noen klare regler om dette, og det at man heller ønsker sin samboer som "disponent" for både beslutningen om å slå av kunstig åndedrett og si ja til viktige men risikofylte operasjoner, har på en  måte vært naturgitt rett for foreldre og den man er gift med.

Du har rett i at den som er gift samtidig har en slik rett, mens samboeren ikke er nevnt bl.a. i reglene om sykehus og helsetjenester. For å finne en praktisk løsning ville jeg ha opprettet et testamente som du bad om respekt for ditt ønske om at din samboer eller annen som står deg svært nær, skal ha retten til å bestemme over det du nevner i stedet for dine foreldre. Når du ikke har barn vil dine foreldre arve deg, med mindre du oppretter et testament om det økonomiske. Jeg skal nå bruke litt tid til å undersøke problemet nærmere. Kanskje har lovgivere og helsetjeneste laget en og annen regel som gir samboeren en slik rett, selv om jeg ikke tror at samboerskapet har fått en slik lik stilling.

A.H 24.10.01

Spørsmål om rettslige følger av samboerforhold. 

Jeg lever i et samboerforhold. Vi har begge voksne barn fra tidligere ekteskap. Vi har ingen samboerkontrakt. Vi har kjøpt leilighet, pusset opp, kjøpt møbler og har bidratt felles med 50/50 hver. Hva skjer dersom den ene dør? Hva skjer dersom vi skiller lag? Dersom jeg dør, vil da hans barn arve alt vi har bidratt med økonomisk? Hva med mine ting og hans ting (møbler,bil, bankkonti, etc) vi hadde fra før? Kan hans barn komme med krav? Det samme gjelder selvsagt om det var mottsatt.
Hva skal vi gjøre for at våre etterlatte ikke skal komme opp i en arvestrid? "Runa"

Svar: Du har en tradisjonell problemstilling som alle voksne samboende med barn, bør ordne opp i på en eller annen måte. Også om dere skulle gifte dere må det "juridiske grep" til for å få til en ordning som blir rettferdig for alle involverte. En advokat vil bruke 2-3 timer for å diskutere gjennom hva dere vil, og lage forslag for hvilke løsninger som bør velges slik at alle blir tilfreds.

Svaret blir faktisk ikke så ulikt enten du er samboer eller gift på ny. Men det er likevel en stor forskjell: Dersom din samboer var gift med deg og du skulle falle fra, eller motsatt, vil den gjenlevende ha krav på arv som ektefelle og kunne sikre seg bl.a. verdier som sikrer borett gjennom denne arven.Som samboer vil jeg si at dere MÅ opprette en samboeravtale som fører til så likt resultat som mulig i forhold til ekteskap. En del av en slik avtale vil være opprettelsen av et testament i tillegg til selve samboeravtalen.

Når det forøvrig gjelder arveretten som er det du egentlig spør om er reglene slik:

1. Som samboere over noen år vil økonomiene flyte sammen med gjensidig eierskap til det som ikke allerede er todelt. Om det skulle bli rettslig strid vil en domstol trolig si at dere har sameie til det meste om det ikke kan bevises en konsekvent todeling mht. innbo. (All strid vil koste eksperthjelp å rydde opp i).                                    

2. Slikt delt eierskap må oppløses enten ved avtale, eller etter sameielovens regler. 

3. Din samboers barn kan kreve at du leverer tilbake det som anses som hans deleie.                                                         

4. Det som "står i den enkeltes navn" som bil og bank konti tilhører den formelle eier. (om ikke det motsatte bevises)        

5. For å unngå arvestrid, bør dere sørge for klare avtaler. Dere bør sørge for at gjenlevende ikke må løse ut boligens nettoverdi uten etter klare vilkår (ved samboeravtale + testament + forutsetninger for å beholde bolig). Dere bør sørge for at gjenlevende ikke må levere fra seg f.eks. 50% av inventar etter kort tid.

Som nevnt litt av hvert å tenke gjennom og å rydde opp i. Så snart som mulig.
A.H.21.10.01

Spørsmål om ansvaret for lån til felles eller den enes bolig:

Vi har en bolig som står i samboerens navn, men jeg har kausjonert for hans lån. Betyr dette at jeg har del i retten til boligen om vi skulle gå fra hverandre.

Svar: Svaret avhenger nok av hvor lenge dere har bodd sammen og hvordan dere har delt på utgiftene. Dersom økonomien har vært blandet over lang tid viser rettspraksis at du blir sett på som en delvis sameier. Kausjonen (garanti for andres lån) i seg selv gir deg ingen særskilt rett, men sammen med annen utgiftsdeling og sameie i gjenstander og ting, vil kausjonen nok bli sett på som et moment i en vurdering av et helt eller delvis sameie.

AH. 14.05.2001

Spørsmål om annen deling en 50%, ved kjøp av bolig.

Vi er to samboere med ulike inntekter og ulik egenkapital. Vi har kjøpt felles bolig, men jeg som tjener mest har sagt at jeg kan betale 70% av lånet. Jeg har også skutt inn kr. 200.000 av egne midler til huskjøpet og har brukt ca. 300.000 til oppussing. Hvordan bør vi ordne oss for å få et "rettferdig" oppgjør om samlivet skulle ta slutt?  "Ole"

Svar: I prinsippet kan en eie 90% og den andre 10%, men de fleste samlivseksperter råder partene til å eie så lik del som mulig. Bakgrunnen er at boligen både er oppsparingssted for kapital/overskudd, og at begge bør føle trygghet for å ha en bolig også etter samlivet. I praksis vil en bolig som er eid 50/50% beholdes av den som har størst behov (når vedkommende har råd til å løse ut den andre) bl.a. pga. barn, avstand til jobb og andre praktiske spørsmål. At boligen er eid med større andel av en gir ingen automatisk sikkerhet for å kunne overta.

Ditt spørsmål går egentlig på hvordan din egenkapital (penger du har) skal komme frem i et eventuelt oppgjør dersom dere eier halvparten hver. En samboeravtale om annet økonomisk oppgjør enn det formelle eierforholdet vil være gjeldende partene imellom, men ikke for utenforstående f.eks. private kreditorer eller for skattegjeld til kommunen. For å være sikret mot utenforstående må du ordne deg med en sikkerhet som tinglyses f.eks. en pantobligasjon som tilsvarer egenkapitalen. 

Dersom eiendommen øker i verdi i forhold til investert kapital, bør samboeravtalen gå ut på at du skal ha dekning for dine 500.000  av kjøpesummen først. Realrenten regnes gjerne til 6% p.a. i langsiktige forhold. Når du også betaler 70% av lånt kapital vil vel det rimelige være at du i tillegg skal ha 70% av overskuddet. Om dere også skal formulere noe for et eventuelt verdifall, får vi litt kompliserte avtalevilkår, men det er mulig med en halv times advokatarbeide å løse dette.

A.H. 27.08.01

BOLIG OPPUSSING - HUSMORARBEIDE - VERDI 

Vi har vært samboer i 3 år og har en datter på 1,5 år sammen. Ingen av oss har barn fra før. Det er samboeren min som eier huset vi bor i, han kjøpte dette huset rett før vi traff hverandre.

Det er han som betaler lånet og forsikringene på huset. Når vi har pusset opp har vi betalt omtrent likt. Vi har separert økonomi, og jeg betaler 2000 kr. i husleie pr. mnd. Det jeg lurer på er hvilke rettigheter jeg har hvis det skulle bli slutt mellom oss. Jeg har ganske god utdannelse og hvis vi ikke hadde fått barn ville jeg ha jobbet og tjent ganske bra, slik at jeg kunne ha kjøpt meg inn i huset. Jeg har vært hjemme med vår datter i 1,5 år, og ikke tjent noe særlig med penger. Er det ikke slik at jeg har rett på å få ett viss beløp for hvert år jeg har bodd i huset og vedlikeholdt det og vært hjemme med vår felles barn. Hilsen Terese.

SVAR: Dersom det skulle bli slutt mellom dere, vil du kunne kreve tilbake hele eller deler av din investering i opp pussingen. Men det forutsetter at du kan dokumentere dette.  Når det gjelder husleien dekker den kanskje ikke mer enn hans renteutgifter, slik at boligen blir hans. Om den dekket også nedbetaling ville du på en måte "kjøpe deg opp" i årenes løp.

Husmortjeneste gir slik rett du nevner i EKTESKAP, og man kan nok også si at en samboer har fordeler ved dette som gjør det lettere for denne å samle seg opp verdier eller eiendom. Vanlig vedlikehold vil du neppe få noe for.

Det fornuftige arrangementet nå er at dere inngår en samboeravtale hvor din innsats verdsettes samtidig som du overtar deler av låneforpliktelsene. Da blir det orden og likeverdighet som nok er til en fordel for samlivet.

A.H. 20.03.02

Spørsmål - eierskap i bolig - flere års samliv - verdistigning samboers bolig

Svar: Dersom du ser på den ene rettsavgjørelsen jeg har referert, vil du se at også den uten avtale kan "vinne rett". Men det er igjen avhengig av en konkret vurdering av din innsats i forhold til hans. Verdistigningen i de 6 årene er en del av vurderingen, på samme måte som et eventuelt verditap. Ville du ha deltatt i det?

Ut fra det du beskriver, har du deltatt nokså direkte i hans kapitaloppsamling, og når dere nå skal inngå et formelt samboerskap vil det riktige være å innberegne det du har lagt inn i samboerskapet.

For øvrig vil jeg anbefale delt eierskap til boligen for en så stor andel som du har råd til å betale for. En annen ordning vil gi grunnlag for stadig underlegenhet for den som "bor hos den annen". Skriv samboeravtale og skap et holdbart grunnlag for samlivet.

A.H.20.10.01

Spørsmål: Eierskap, innbetaling av EK. 

Vi har kjøpt en borettslagsleilighet for kr. 1.525.000. Jeg hadde et overskudd på kr. 350.000 ved salg av min leilighet. Samboeren tjener ca. 100.000 mer enn meg, og vi betaler like mye på lån. Hva bør stå i samboeravtalen mht. mine verdier? "Hege"

Svar: Det bør stå at dersom samlivet oppløses og leiligheten skal selges (også internt mellom dere) så skal det først trekkes fra kr. 350.000 med tillegg av ca. 6% årlig avkastning. For øvrig bør dere dele et eventuelt overskudd og også være felles om et eventuelt verdifall dersom kjøpesummen ikke dekker opp for låneopptak.

A.H. 20.08.01

Spørsmål om lån til felles bruksgjenstander

Vi har kjøpt nytt inventar til stue. Ca. kr. 55.000. Vi har betalt kr. 7000 og resten er på kreditt over 3 år. Jeg har underskrevet kontrakten alene, og vi betaler inn halvparten hver pr. måned. Men hvem blir sittende igjen som ansvarlig etter 2 år. Møblene går jo ned i verdi og om de ikke kan deles må vi jo få et oppgjør for restverdien. Hva skjer?

Svar: DU er ansvarlig overfor selger. Etter betalingsordningen må vi si at begge eier like mye. Om dere ikke blir enige om verdiforringelsen, eller restverdien vil du bli sittende igjen med ansvar for oppgjør overfor selgeren. Jeg foreslår at du får innbetalt halvparten av restgjeld NÅ. Da blir det ditt problem å utsette oppgjøret. Om den annen ikke vil dette må dere taksere eller by internt på gjenstandene slik at verdien kommer frem.

A.H. 27.07.01

Hvordan sikrer jeg meg borett om han faller fra?
 Kort om hovedtrekkene:

 Min samboer har enebolig, eget firma, delt ansvar på 15 år gammel sønn.

 Jeg har ingen barn, bra livsforsikring, gjeldfri, "løsøre" med betydelig
 verdi.

 Nå betaler jeg "husleie" - har ikke blitt deleier i huset. En betydelig
 oppussing etc av huset mener vi han må bekoste siden jeg ikke er deleier.

 Hva er lurest for begge parter å føre i avtalen? Hvis han faller fra før meg
 og jeg ikke er deleier i huset, hva er mine rettigheter da? Hvis jeg bare er
 deleier (under 50%) av huset hvordan er mine rettigheter opp mot arven
 sønnen har krav på?

 På forhånd takk! Sissel

Svar: Det lureste er å sikre deg en borett over en periode fra 1 til 3 år mot vanlig husleie. Om du "kjøper deg inn" i boligen bør det være i forhold til den andel du har råd til å bidra med. Investering i bolig vil i de fleste tilfeller være oppsparing av penger du en gang vil komme til å trenge. (De fleste vi hjelper med samboeravtaler trenger en tallfesting og ordning av nettopp dette). Om du ikke har noen avtalt leierett, vil både sønnen hans og overformynderiet (når han er under 18) kunne be deg om å flytte etter husleielovens vanlige regler. Om det ikke koster for mye, kan det også være verdt å vurdere en livsforsikring til fordel for hverandre.

A.H. 20.03.02

Spørsmål om beskatning av samboers andel av borettslagsleilighet

Min (herr) samboer og jeg flyttet sammen i felles borettslagsleilighet (OBOS) 1.gang mars 99.
Leilighet står i mitt navn (jeg har lang ansiennitet i vårt borettslag), men vi har betalt inn og eier like mye av leiligheten hver. Vi deler på alle felles utgifter.

Hvert av årene har jeg stått alene for leilighetens ligningsverdi, formue og fellesgjeld.
Vil det være en fordel for meg økonomisk at han også står som medeier i forhold til selvangivelsen?
Det koster ganske mye for han (engangsum)å bli medeier via OBOS (tinglysing?), og han kvier seg for denne utgiften.

Jeg ønsker at alt i forhold til leiligheten vår skal formaliseres, og alle oppgaver/papirer som kommer i forbindelse med å skrive selvangivelsen skal føres med 1/2 part i  begge selvangivelsene. Er dette rimelig/urimelig krav for meg juridisk? 

Jeg har et barn fra tidligere ekteskap. En på 17 år som bor hos oss, som jeg også fører opp i min selvangivelse. Hilsen "Vivian" 

Svar: Generelt gir samboerskapet få eller ingen skattefordeler. Ekteskapet fører til mer fleksible skatteregler. Om du slår opp på http://www.risanger.no/ vil du kunne lese mye om skatt. Men det løser ikke ditt problem, som egentlig er den likheten og likeverdigheten folk søker gjennom en god samboeravtale.

Slik det nå er, har du fordelen ved å kunne trekke fra 28% av lånerenten på lån som du betaler. Om samboeren også betaler sin andel på lån som han har opptatt for sin like andel, får han likt skattefradrag som deg. Men om lånet står i ditt navn kan du ikke som ektefeller fordele rentefordelen.

For å få orden på dette må dere ut med betalingen borettslaget tar for å gjøre ham til formell eier sammen med deg. Flere års sameie godtas av de fleste borettslag selv om medlemskapet var ditt. Da vil du slippe formuesskatt for en halvpart om du har nettoformue over grensen som er fastsatt av skattemyndigheten. 

Svært mange fornuftige og gode grunner taler for et korrekt formelt delt eierskap, både under samlivet og dersom det skulle oppløses ved dødsfall eller annet.

A.H. 05.11.01

OM AVGIFTER OG OFFENTLIGES KRAV VED SAMBOEROPPGJØR

SPØRSMÅL: Jeg stiller dette spørsmålet på vegne av min svogers samboer. Min svoger døde i mai dette år.
Spørsmålet blir da : Hva blir avgiftsgrunnlaget når de har vært samboere i 20 år. Blir grunnlaget delt på 2 da de selvfølgelige har tilført samboerskapet tilsynelatende likt? Eller blir hele boet avgiftsbelagt med unntak av gjeld o.l. De hadde tegnet gjensidig testamentet. Jeg synes det burde være naturlig at totalt beløp ble delt i 2 før fradrag av avgiftsfritt beløp?
Med vennlig hilsen
Øystein

Svar: Vi må forutsette at de var sameiere av bolig og eventuell hytte. Dersom de hadde kjøretøy har dette trolig vært registrert på bare EN. Av det som er felles eier de nok 50% hver (eller annen avtalt %-sats). Det er ingen arveavgift på selveid eiendom, men det skal betales avgift for den andre sameiers verdier. Avgiftsatsen er litt høyere enn for barn, den er FRI for de første 200.000, 10% for de neste 300.000 og 30% for det som overstiger 500.000 i netto arv. Om de hadde vært gift ville det ikke ha blitt beregnet noen arveavgift. De som har kommet opp i årene og vil spare avgift, bør vurdere ekteskap i langvarige samboerforhold. Ektefeller har flere fordeler mht. skatt og avgifter, bl.a. slipper ektefeller som overfører eiendom til hverandre å betale 2,5% stempelavgift for tinglysingen. Altså fortsatt store fordeler ved ekteskap. 

A.H. 17.08.01

SPØRSMÅL: I et avisoppslag forrige uke ble det beskrevet hvordan en mor i 30-års alderen måtte betale kr. 600.000 i avgifter til Staten for å kunne få rådighet over en bolig hun og samboeren hadde bygget sammen. "Skiftet" med sin egen sønn på 3 år. Hadde det ikke vært mulig å få ordnet dette på en bedre måte, og fått et utsatt skifte? Ingvill

Svar: En del av konklusjonen står i forrige svar. Selv om du er 50% eier, må du betale tinglysingsutgifter for den andre halvparten. I det tilfellet som var nevnt i VG var det også en gjensidig forsikring som var gyldig og som gikk med i beregningsgrunnlaget. I tillegg måtte samboeren skaffe finansiering for bilen som måte "kjøpes ut av boet" dvs. settes inn på sønnens konto.

Når døden inntraff ville hun bare kunne arve 1/3 av samboerens andel, resten går til livsarvingen. De 2/3 som sønnen har rett på må utløses her og nå, mens en ektefelle i et slikt tilfelle får utsatt skifte dvs. rett til å disponere sønnens mulige arv inntil hun selv dør. Moren måtte derfor betale ut sønnens arv til overformynderiet NÅ. Arveavgiften må betales NÅ dvs. iløpet av rimelig tid, og det gjelder også sønnens avgifter.

Hun kan nok komme frem til en enighet med overformynderiet i kommunen om å utsette skiftet, slik at bl.a. tinglysingsavgiftene kan utsettes, men det er ganske upraktisk over tid å være sameier med en 3 år gammel sønn når du ikke kan disponere fullt ut på vegne av ham.

Som du vil være kjent med fra avisartikkelen var det forsikringen som i det hele tatt gjorde det mulig å løse ut sønnen og å betale avgiftene som staten forlangte. Dersom forsikringsbeløpet er relativt høyt, løper det 30% avgift på deler av denne og både samboer og sønn må betale slik avgift.

Loven er altså urettferdig både overfor samboer og barn. Både arveavgift og bilavgifter har spesielle unntaksregler for ektefeller.

Arveavgiftsloven § 46 bestemmer at arveavgiften kan reduseres eller falle bort hvis det vil være urimelig å opprettholde avgiften. Skattedirektoratet har uttalt at langvarig samboerskap ikke skal tillegges betydning ved vurderingen av om avgiften skal reduseres eller falle bort. Det sier sitt om hvordan Staten ser på spørsmålet.

I den svenske loven om «arvskatt och gåvoskatt», 1941:416 er samboere likestilt med ektefeller. Det er presisert i lovens § 3 a at bestemmelser om samboere gjelder samboerforhold der en ugift kvinne og en ugift mann bor sammen under ekteskapslignende forhold.

Samboerutvalget som gikk forholdsvis grundig gjennom reglene for samboende, har foreslått lovendringer for langvarige samboerskap.

Det er i liten grad mulig å "komme forbi" avgiftsreglene ved samboeravtaler. En "vri" kan det være at den ene samboer tegner forsikring i den annens navn, slik at gjenlevende blir eier av denne. Men to forsikringer koster vanligvis mer enn en. Inntil langvarig samboerskap blir likestilt med ekteskap må samboer nok slite med avgiftsmyndighetene. Flere i gruppen 45 - 65 år. burde nok vurdere ekteskap etter langvarig samboerskap.

A.H 04.09.01

SPØRSMÅL: Min bror og hans samboer kjøpte en andelsleilighet sammen for 4 år siden, men det var bare samboeren som underskrev kjøpsavtalen. De har betalt like mye på lånet som er knyttet til leiligheten. Etter at det ble "knute på tråden" har Monica sagt at hun har satt boligen for salg. Kan hun gjøre det? Kristine K.

Svar: I jussen heter det at hjemmelshaver er legitimert, dvs. at den som i tinglysingsdokumenter eller i boligbyggelagets dokumenter står som eier, også kan selge videre. Hun trenger ingen underskrift fra din bror som i praksis en dag kan stå uten bolig selv om han i virkeligheten har en avtale om delt eierskap.  Men  dette er "innad mellom partene". Hun kan altså ikke ta en eventuell fortjeneste uten å dele med ham når de har oppført seg som delte eiere, dvs. kanalisert like pengesummer til betjening av lånet. Men ofte er forholdet mellom partene uklare uten samboeravtale, og i kortvarige forhold hvor de ikke har vært helt konsekvent mht. lånebetjening, kan ha risikere at hun nekter å betale et overskudd og at han må gå gjennom en rettslig prosess for å bevise sitt halve eierskap.

Når ektefeller selger tinglyst eiendom i den enes navn passer tinglysingsmyndighetene på at parets bolig ikke blir solgt videre uten underskrift også fra den uformelle eieren. For borettslagsleilighet i den ene ektefelles navn, vil ektefellen kunne få omstøtt salget.

A.H. 08.08.01

KREDITORER, FORRETNINGSDRIFT, SIKRING AV SAMBOER.

Spørsmål om å overføre hele bolig til samboer: Min bror driver som maskinetrepenør, og har pådratt seg mye gjeld. Han har i 6 år eid bolighus i sameie med Kristine og de har 2 barn (4 og 7). Kristine har nektet å underskrive på gjeldsdokumenter selv om det kunne lettet nedbetaling av gjeld. Nå ber hun om at hele eiendommen blir overført til henne før det går "galt" med bedriften hans. Hva slags problemer står de overfor, og vil en overføring til henne være rettsgyldig. Boligen er verdt 1,4 mill og huslånet er på 900.000.

Svar: Jeg forutsetter at de eier 50% hver og at lånet er felles. Hun har vært "klok" når hun har nektet å sette boligen i pant, men det er bare hennes såkalte ideelle halvdel som er beskyttet mot kreditorer. Det er fare for at både leverandører og skattefogd/ kommunekasserer etterhvert vil forsøke å sikre seg inn gjennom den andre halvdelen.

Dersom de bestemmer seg for å overføre eiendommen til henne 100% er de likevel ikke sikret mot hans kreditorer. Hun kan ikke være sikker før det  har gått 2 eller 5 år (se dekningsloven), med mindre hun overtar hele lånet og betaler ham bortimot 50% av 500.000 kroner, fordi loven ikke tillater gaver fra den som er i økonomiske vansker. Men hva som er gave må vurderes konkret av en domstol om kreditorene ikke gir seg.

Dersom halvparten av eiendommen overskjøtes uten betaling må vi nok si det er en gave som kan omstøtes.

Kreditorer misliker realisere beslag i 50% andeler, fordi det ikke er så lett å få full verdi ved en tvangsauksjon. Men i praksis presses samboeren som ikke har forretningsgjeld til å by på egen bolig. Vanligvis ordnes saken ved forhandlinger slik at et utlegg i den ideelle halvdelen kan slettes. Din bror har svekket sin posisjon i forhold til Kristine når han overskjøter sin halvdel. Dessuten må de betale gebyr til staten for overføringen. En advokat med erfaring vil kunne finne andre løsninger for borett mm, f.eks. ved å tinglyse leierett eller annen sikring i samboerens andel.

HVORDAN SIKRE MEG OM HAN FÅR ØKONOMISKE PROBLEMER?

Hvordan er samboere stilt dersom en av partene får økonomiske problemer? KRISTIN

SVAR: Du tenker på at en part låner for mye eller driver virksomhet tror jeg. Med mindre partene eier bolig sammen risikerer dere ikke så mye. Innfordringsmyndighetene kan ikke ta pant i vanlig husinventar så det er stort sett sikret. Men om dere har bolig sammen kan det oppstå problemer. Det er derfor ektefeller oppretter særeie, altså ene-eie. Men om du er samboer med en som til stadighet har kreditorer på nakken, vil det nok gå ut over samlivet på sikt. Ingen orker å betale for den annens stadige bommerter og uansvarlighet. Gjennom en samboeravtale kan endel av slike problemer unngås.

Hilsen
Arne

FORHOLDET TIL EGNE OG SAMBOERENS BARN VED DØDSFALL

Spørsmål om samboers rett etter at en part har "skiftet" i forhold til sine barn.

"Min samboer og jeg har akkurat kjøpt hus sammen. Min samboer har en sønn fra tidligere ekteskap som han har skiftet med. Kan min samboer skrive livsforsikring og kontoforsikring på meg slik at jeg er i stand til å beholde huset hvis han faller bort? Slik at jeg er i stand til å betale ut arving og slette gjeld på huset." "Gunhild

Svar: Spørsmålet er litt uklart, og svaret blir derfor litt uklart. 

Man kan "skifte" etter den tidligere ektefellen dersom hun er død. Men dersom hun lever, virker det som om samboerens sønn har fått et oppgjør tilknyttet en bodeling mellom foreldrene. Slikt er egentlig en gave eller kanskje et forskudd på arveoppgjør fra faren. Når dere nå har kjøpt hus sammen, går jeg ut fra at begge står som eiere. Hvis det er tilfelle er din risiko at du må betale sønnen 50% av samboerens nettoverdi, men om dere har opprettet et gjensidig testamente (du kan bestille et hos oss) kan du få dette redusert med 1/3 del. Samboeren kan begunstige deg i en livsforsikring eller kontoforsikring dersom forsikringsselskapet godtar det i sine vilkår. Men normalt tegner begge parter en gjensidig forsikring tilknyttet felles huskjøp.

A.H. 17.06.01

Spørsmål om å beholde rett til bolig - Forholdet til samboers barn

Min venn og jeg har kjøpt leilighet sammen.
Han er uten livsarvinger, jeg har 3 voksne barn.
Er det mulig, ved et eventuelt dødsfall av en av partene og sikre at den gjenlevende kan sitte med boligen uten å betale ut eventuelle arvinger så lenge en av partene er i live? "Synneva"

Svar: Jeg forutsetter at dere står som felles eier i et borettslag eller annen sammenslutning, og at du ikke sitter i uskiftet bo etter en ektefelles død. Da har dere i utgangspunktet nokså stor disposisjonsfrihet til å lage avtaler og eventuelt testamenter som sikrer lengstlevende.

Men inn i dette bildet må også regnes dine barns forventninger og om han har noen slektninger eller andre han gjerne vil tilgodese som sine etterfølgere. Det avhenger nok av samboerskapets varighet og tilliten som er skapt alle veier.

For ektefeller er ordningen at gjenlevende kan sitte i uskiftet bo og disponere som før. Dette er ikke mulig for samboere uten å opprette et gjensidig testamente som har med formuleringer som sikrer begge slekter etter døden i kombinasjon med en samboeravtale. Testamentet skaper eierskap, mens en samboeravtale kan skape bruksrett til boligen for en viss tid.

Selv om dere disponerer ved testament kan ikke Du disponere (med sikte på døden) ved testament for mer enn 1/3 av hele din formuesmasse (det du eier). Men denne 1/3 kan være nok til at han får økonomi til å betale "husleie" for verdien av de øvrige 2/3 for en lang periode. Om du dør relativt tidlig må han regne med å kjøpe ut dine barns verdi. Din venn som ikke har livsarvinger kan gå lenger og testamentere alt til deg dersom han skulle dø først. Da skulle du være sikret. Om du ønsker det kan du eventuelt bestille en "pakke" fra oss som omfatter samboeravtale med hjelp til utfyllingen + et gjensidig testament for kr. 500, Eller gå til erfaren advokat og betale noen tusen kroner for viktig hjelp.

For øvrig kan det lønne seg for samboere i 40-års alderen å tegne gjensidige forsikringer om dere synes at økonomien tåler dette. For samboere endel over 50 vil slike forsikringer falle nokså dyre.

Et testament begge veier og en samboeravtale vil kunne gi den sikkerhet dere ønsker.

MINE BARN, DINE BARN - TO EGENKAPITALER - GJENSIDIG SIKRING.

Hei

Kjæresten min og jeg har tenkt å kjøpe hus sammen. Hun har to barn fra før og jeg har ett barn fra før. Alle barna vil komme til å bo hos oss. Vi har begge egenkapital i egen bolig.  Jeg har vesentlig større egenkaptal enn henne. Jeg har høyere inntekt enn henne, men på den andre siden får hun bidrag, noe jeg ikke får.

Vi vurderer å gifte oss når huset er kjøpt.
Mitt spørsmål er hva som er forskjellen på ekteskap og samboerskap når det gjelder økonomisk fordeling ved en eventuell skilsmisse eller død, spesielt med tanke på barna? Jeg er opptatt av å unngå potensielle konfliktfylte oppgjør mellom barna, og å ikke innrette meg økonomisk på en måte som "går utover" mitt eget barn.

Har dere eventuelt noen råd om hvordan bli enige om en avtale, og hva man bør tenke på.ERIK

SVAR: Uansett samlivsform må det gjøres muntlige avtaler dere imellom. En samboeravtale av god kvalitet vil kunne ta seg av oppløsningsregler og "dødsfallsregler".

Den store forskjellen mellom ekteskap (felleseie) og samboerskap er at det man har sammen blir felles eie uten særskilt avtale. Men reglene om at det den ene tar med seg inn også kan tas med ut (om det er i behold) er likt i begge forhold. Det kalles skjevdeling i ekteskap. Dere bør derfor være sameiere til huset etter de andeler dere bringer inn og står ansvarlig for i et samboerskap.

Når det gjelder barna,  vil daglig oppfostring trolig måtte deles noenlunde etter antall personer. 

Sikring av eget barn i forhold til den annens barn eller den annen skjer ved at barnet arver far/mor. Problemet for barnet vil oftest være økonomi til å beholde boligen som arves. Barnet som skal løse ut andre sikres best ved en livsforsikring etter sine foreldre.

Hvis vi tenker voksne barn og foreldre som dør i litt høy alder, blir det oftest mer spørsmål om å la lengstlevende få bo på arvingens "nåde" inntil videre.

Jeg ser ikke store problemer for ditt eget barn mht. verdioppbygging i et samboerskap eller et ekteskap. Det er nok viktigere at barna trives sammen mens de bor sammen.

Hilsen

arne haga

Langt samboerskap - eierskap og oppløsning.

17 års samliv - han beholdt alt!

Har vært samboer i 17 år, tre felles barn. Samboerskapet ble avsluttet i august 2000, da jeg flyttet ut. To av barna bor med med meg(10 og 16 år), en bor med far (15 år). Jeg leier en enebolig nå, mens min tidl. samboer bor i huset vi bygde. Han har også bilen vi eide. Vi har hatt felles økonomi, dvs. at våre lån er blitt trukket av hans lønn, men jeg har betalt andre regninger som strøm, forsikring, lisenser, avgifter osv. Vi har vært i arbeid begge to. 

Jeg har arva ei hytte (særeie) som vi har et lite lån på, 30.000.- i forbindelse med utbygging. Da jeg flyttet delte vi ingenting, han  sitter med alt!

Jeg søkte banken om å bli fritatt for ansvaret på lånet (er medlånetaker), men min tidl. samboer ville ikke skrive under på papirene. Jeg antar at jeg derfor fortsatt står ansvarlig for disse, selv om det er han som bor i huset og disponerer bilen. Har snakket med han for å få gjort opp, men han vil ikke. Har dårlig råd og tror ikke jeg har råd til advokat og lurer derfor på hva jeg skal gjøre nå? UNNI

SVAR: Et så langvarig samboerskap vil i praksis bli "skiftet" eller oppløst på samme måte som i et ekteskap. Det inkluderer skjevdelingsregelen om at det man bringer med seg inn eller arver også kan bringes ut.

Men for øvrig vil jeg tro at det blir vanlig skifte. Det går ut på å fastsette markedsverdi for boligen ved oppløsningen, gjøre fradrag for felles lån eller forpliktelser og dele netto. Om den ene beholder boligen må den andre løses ut. Selv om boligen står i ett navn (hans f.eks) vil den andre ha krav når økonomien er blandet.

Inventar skal også deles, på samme måte som bilen dersom den var felles til felles bruk.

Den som bor igjen vil i en domstol bli tilpliktet å betale "husleie" for bruk av den annens andel. Men slike krav foreldes etter 3 år, så du må nok bestemme deg nå.

Mitt forslag er at du lager en økonomisk oversikt over de faktiske verdiene og restlån ved utflytting. Deretter ber du om at han finner en økonomisk løsning for å betale deg ut. Du må vise en viss rimelighet mht. hans evne til utløsning, f.eks. utsatt betaling av noe om det er et problem.

Dere trenger kanskje noen til å megle og forlike. I de store byene finnes familiemeglere, men om du ikke bor slik til kan nok folkene i det kommunale konfliktrådet hjelpe til med sikte på å komme frem til en avtale. UTEN ADVOKATER.

Om du ser gjennom mine sider vil du oppdage at bruk av advokater ofte er nødvendig, men oftest bør det unngås med mindre dere ber en advokat om å lage et oppsett for dere to. Straks en advokat representerer bare EN part, inntrer det noe psykologisk hos advokaten. Han vil vinne saken for sin klient. Men det koster ofte penger fordi advokater gjerne vil argumentere og diskutere alle bitene, og til sist blir det 15-40.000 på hver samboer avhengig av hvor langt krangelen går, om den må innom domstolen osv.

Vi har laget en "pakke" for oppgjørene, men den egner seg best for de som er enige om at alt skal bli rett når de går fra hverandre, ikke for de som utsetter problemet.

Jeg tror du kanskje kommer noe lenger etter å ha tenkt gjennom det som står foran. Og vent ikke for lenge!

A.H. 2

BOLIGFINANSIERING, EGENKAPITAL - EIERANDEL.

Spørsmål om eierandel bolig: Jeg og min samboer hadde hver vår borettslagsleilighet før vi ble samboere. Etter to års samliv solgte jeg min leilighet og overskuddet ble brukt til nytt inventar og oppussing, og kjøp av ny bil til meg. Jeg betaler halvparten av hennes lån og vi forsøker ellers likedeling av alt. Men spørsmålet er hvordan eller når tid jeg blir sameier i vår felles bolig.

Svar: FORMELT blir du aldri eier enten du får lik rett til andel (borettslag) eller halvparten for selveierbolig. Hun kan bl.a. selge sin leilighet uten å spørre deg. Men mellom dere to vil du etter lengre tids samliv kunne hevde at meningen var at du skulle bli medeier fordi du betaler halvparten av lånet. At du har brukt penger på oppussing drar også i retning av et slikt resultat, men dere vil få beregningsproblemer mht. verdiforhøyelse pga.  din innsats. Derimot må du kunne kreve inventaret tilbake dersom samlivet brytes. Om du har finansiert et kostbart daglig forbruk ved hjelp av ditt overskudd vil du neppe kunne kreve noe av dette tilbake. Forbrukt er forbrukt. Dere burde nok ha skrevet en samboeravtale som regulerte forholdet når du ikke "sikret deg" ved å kreve å bli andelseier for halvparten eller eventuelt noe mindre da du la dine penger inn i hennes bolig.

A.H. 29.07.01 

SAMBOERE OG FORSIKRINGER.

SPØRSMÅL: Vi har vært samboere i to år, men men han har av skattemessige årsaker beholdt boligadresse hos sin foreldre (fradrag for reiseutgifter). I påsken var vi på ferie og min samboers bagasje ble borte. Han har betalt for reiseforsikringen i mitt navn. Forsikringsselskapet nekter å dekke tapet. Kan vi gå videre med dette? Christin.

Svar: Forsikringsvilkårene er vanligvis at de forsikrede skal tilhøre samme husstand. Det gjør ikke din samboer så lenge han ikke har foretatt formell innflytting hos deg. Når samboerskapet er reelt bør dere melde flytting til folkeregisteret. Forsikringsselskapene gir på mange måter samboere samme posisjon som ektefeller, men det forutsetter at man bor reelt sammen. To som lever sammen som "særboer" (dvs. litt her og litt der hos seg selv) må altså tegne to reiseforsikringer.

A.H. 16.08.01

OPPHØR AV SAMLIV - RETT TIL BOLIG - HYTTE - MM.

SPØRSMÅL: Jeg vil gjerne forsøke å avklare følgende for min søster: Hun har vært samboer i 12 år og har to barn på 13 og 7. De er enige om at 13-åringen skal bo med faren, mens 7 åringen skal bo hos henne. Men de er ikke enige om hvem som skal beholde felles bolig. Det er et hus til ca. 920.000 i et tettsted på landet. Begge har jobb med nesten like inntekter, hun som sykepleier og hans som selger. Han har innledet et forhold til ny dame og det har vart i nesten et år. Hvordan går de frem for å få en rask løsning. Hilsen Ivar J.

Svar: De fleste ville velge å gå til advokat i en slik situasjon. Da ville hver advokat forsøke å argumentere for og begrunne hvem av partene som har sterkest behov for boligen. Dette vil advokaten søke hjemmel for (lovmessig forankring) i husstandsfellesskapsloven. Der finnes en regel som ligner den som står i ekteskapsloven om at den som har særlig behov skal kunne få overta boligen. Begge advokater vil peke på hva som er særlige behov hos den ene, og forsøke å forklare at den andre ikke har like sterke behov. Denne argumentasjonen frem og tilbake vil koste endel tusen kroner.

Slik som du har presentert saken, kan jeg ikke se at noen har et særlig behov, og "skylden for" bruddet vil trolig ikke bli tillagt vekt i vår tid. Det kan "skyldes" så mangt at han fant en annen. Om et av barna har særskilt behov f.eks. tilknyttet helse, kan dette være en særlig grunn som blir tungen på vektskålen for en dommer.

For å få en rask løsning må de i prinsippet selv være "dommere", og jeg ville ha rådet dem til å gå til en autorisert familiemegler sammen for å diskutere gjennom behovene. Ofte ligger det sterke følelser knyttet til en bolig, f.eks. dersom de selv har lagt ned 1000 arbeidstimer eller mer i bygging eller ombygging av huset, men i juridisk sammenheng teller slikt lite. Megleren vil trolig forsøke å finne frem til en best mulig løsning, mens to advokater mot hverandre gjerne vil vinne KAMPEN dem imellom. Den advokat"nytelsen" vil trolig koste tilsammen kr. 80.000 dersom saken føres for retten. Og de må regne med 8-12 mnd før en endelig avgjørelse. Denne tiden vil slite svært mye på alle 4, så alt som kan hjelpe på en "rask løsning" er noe å kjempe mye mer for. To erfarne advokater ville i en slik situasjon forsøke å finne frem til et HURTIG FORLIK (2-3 timers møte med partene), bl.a. med en prøveordning over ett eller to år, eller andre "konstruksjoner" hvor det bl.a. kan bli aktuelt å betale "husleie" for den utflyttedes verdi i boligen.

Om de ikke blir enige vil resultatet trolig bli at eiendommen vil bli overtatt av den som byr mest på den endelige auksjonen som skal finne sted når et sameie til en fast eiendom skal oppløses. Selve tvangsprosessen koster ikke all verden, men auksjonen er offentlig dvs. enhver kan komme til å by. De bør derfor selv først gjennomføre en seriøs budrunde seg imellom. Når eiendommen overtas må en samboer betale gebyr for overtakelse av den andre partens andel.

A.H. 17.08.01

SPØRSMÅL OVERTAKELSE AV BOLIG. Vi er et samboerpar som er blitt enige om å splitte opp. Han vil flytte ut av fra en leilighet som står i hans navn, og jeg skal overta lånet. Hvordan må vi ordne oss i tillegg til å ordne med banken?  Britt J. H.

Svar: Du forklarer ikke om det er en borettslagsleilighet eller en selveierleilighet. Om det er i borettslaget må først laget godkjenne deg som kjøper etter interne regler. Om det er en selveierleilighet må det skrives skjøte. Det er ikke sikkert at banken godtar deg som ny låntaker. Du må vel også løse ut samboeren for hans overskudd på boligen og dette må finansieres i tillegg til lånet. Det går nok bra. Dersom det er en selveid leilighet må du bl.a. også betale gebyr for tinglysingen. Vi har laget en "pakke" for oppløste samliv som tar hensyn til de ulike alternativer og problemer.

A.H. 14.08.01

Oppløst samboerskap - vold/annet - Erstatning

Min forhenværende samboer var voldelig mot meg. Jeg måtte ha hjelp fra politiet for å komme meg der fra. Politiet ga han en bot for voldsutøvelsen. Samboer har skiftet lås på vår tidligere leilighet slik at jeg ikke kommer inn for å hente mine eiendeler.

Han er alkoliker og det var jeg som holdt det økonomiske oppe. Sliter psykisk etter samboerforholdet da hans alkolisme og trollskap har satt spor. Kan jeg forlange økonomisk oppreisning for det han har gjort mot meg? Jeg har aldri anmeldt han, politiet tok saken da de måtte rykke ut.

Svar: Den som er utsatt for vold enten det er fra samboer eller andre, vil ofte ha krav på erstatning etter reglene om voldsoffer erstatning. Du kan henvende deg til fylkesmannen i det fylket du bor, for å få opplyst hvordan reglene er og i hvilke tilfelle du kan forvente å få erstatning. En bevist voldsutøvelse som ender med en bot fra politiets side gir muligens ikke grunnlag for direkte erstatning. Men opplevelsene du kanskje kan ha vært igjennom gjennom lengre tid med fysisk maktutøvelse i kombinasjon med psykisk "vold" kan kanskje heve grensen. Les litt mer om dette HER:

Når det gjelder tilgang til boligen står det ham selvsagt fritt å skifte lås i egen leilighet, men du kan kreve å få hente det som du eier. Om nødvendig med politiets hjelp. Jeg ville kanskje anbefale deg å be en sosialarbeider i kommunen å hjelpe deg med kontakt og med å oppsøke ham slik at du ikke kommer alene. Dersom han nekter å utlevere ting du eier må du nok gå til namsretten for å få avsagt en beslutning om utlevering. Det heter midlertidig forføyning og krever normalt advokathjelp og koster ganske mye selv om du kan kreve utlegget tilbake fra den som ubegrunnet nekter.

Jeg anbefaler som nevnt at en sosialarbeider forsøker å komme i kontakt med ham slik at du slipper å møte ham igjen om du ikke ønsker det.

A.H 16.10.01

Arkiv:

Når du klikker på et av temaene nedenfor blir du brakt til ditt problemområde

Spørsmål for ulike aldersgrupper

De over 60.

  FATTIG OG RIK

Svar: Du bør ikke selge fra deg deler av huset nå. Det er din sikkerhet om samlivet skulle oppløses. Det rimelige er vel at han gjør som et ektepar. Betaler litt mer for det daglige + mat og stell (se om husmorinnsats annet sted). Dessuten bør han delta for det som er forbruk i huset som strøm, avgifter og forsikringer + en viss rente (5-6%) for den egenkapital du har i huset + litt for kapitalutgifter.

For samboere er det ingen regel som sier at man skal betale etter evne, men de fleste avtaler vi lager har formuleringer som dekker for slik rimelighet.

Et alternativ kan være å få litt mindre bolig om du får mindre gjeld på den måten.

A.H.20.03.02

Generelle spørsmål om samboerskap:

Om barn i samboerforholdet:

Om å gifte seg etter samboerskap

Om ansvar for lån til felles bruksgjenstander:

Om hvem som eier inventar og annet:

Om ansvaret for lån til felles eller den enes bolig:

Om utbygging og istandsetting av den annens eienomd

Om rett til leid bolig:

Om gaver til samboerne:

Om samboernes forsikringer:

Om samboerens død:

Om testamenter og gaver (mest for eldre):

Om sameie i næringsvirksomhet:

Spørsmål fra de som ikke gjorde en avtale: (Det er mellom 85 og 75%)

Spørsmål om barn i samboerforholdet:

Min samboer har en datter på 4 år. Vi har felles husholdning, og hun har kr. 1400 i farskapsbidrag. Skal hun betale mer enn sin 50% andel av daglige utgifter?

Svar: Du regner jo litt nøye nå. Et lite barn krever lite, et større krever mer. Det rimelige er vel at samboeren betaler en hundrelapp ekstra for mat og slikt. Oppvarming, husleie og det andre i dagliglivet blir jo likt. Men farskapsbidraget skal etter barneloven gå til barnets oppfostring. Det er ikke ditt ansvar.

A.H. 26.06.2001

Spørsmål om ansvar for lån til felles bruksgjenstander:

Spørsmål: Avdøde har en datter i Canada som vil ha alt

Hei
Jeg besøkte min gamle nabo i dag. Hennes samboer gjennom 20 år har gått bort.
Han ville aldri skrive under på noen avtale fortalte hun meg.
Har hun noen rettigheter? Hun har beholdt sin egen leilighet gjennom alle disse årene.
Avdøde har en datter i Canada som han ikke hadde kontakt med. Datteren har nå sagt at hun kommer og tar ALT.
Har min gamle nabo noen rettigheter ? Hilsen Arild.

Svar: Dersom du trykker på førstesiden "Hva sier retten", vil du finne et kort referat fra en avgjørelse i høyesterett hvor samboeren fikk noe! Men hvilken gammel dame har penger og mot til å gå til høyesterett?   Jeg vil ut fra det du sier om at naboen selv har bolig anta at hun ikke har noe å hente i forhold til eventuell boligverdi hos ham. Det er imidlertid høyst sannsynlig at de eier ganske mange småting sammen, og her blir innkjøpskvitteringer og navnet på slike avgjørende for eierskapet. Om noe er kjøpt sammen uten kvittering vil det avgjørende nok bli hvem som har opptrådt som eier. Den som betaler TV-lisensen vil ikke nødvendigvis eie TV-en, men om det ikke finnes bevis for det motsatte vil eierskapet lett bli hos denne.

Når det gjelder f.eks. utgifter for pleie og omsorg, vil din nabo i prinsippet kunne kreve disse for de siste 3 år (resten anses som foreldet uten særskilt avtale) dersom hun ytet mye f.eks. tilknytning til sykdom. Se den refererte dommen som ga en relativt stor sum for stor omsorgsbyrde. Dersom han var like frisk som henne og de ellers har hatt nesten lik økonomi, vil det være vanskelig å få tilslutning for at hun har noe å kreve for uoppgjorte ytelser.

Om du sammen med din nabo kommer frem til at hun mener å ha betalt for ting som ikke har et klart eierskap, eller ellers har ytet noe som ikke er oppgjort, virker det i utgangspunktet som om datteren kan kreve det som er igjen dersom det ikke protesteres formelt, eller reises krav mot boet. For at datteren skal kunne "hente arv", må hun også overta ansvaret for gjeld eller uoppgjorte ting. Men hun kan velge å avvise ethvert krav slik at din nabo må søke advokat for å få oppgjør for det hun har krav på. Men advokat er ingen garanti for at hun får noe likevel. Hun kan tvert i mot tape dersom kravet ikke virker spesielt "sterkt", og blir sittende med utgifter til egen advokat.

Rettslivet virker ofte slik at advokatene lever av tvisten, mens klientene mister eller taper det de egentlig var uenige om. Det kom altså ikke noe ut av advokatjobben. Vi advokater lever også bra av de "tapte sakene"! Du bør kanskje hjelpe henne til et forlik på mildeste måte. Kanskje datteren i Canada ikke er så vanskelig å prate med likevel. Overfor en som har hatt et samliv med faren i hele 20 år.

A.H. 05.11.01
 

Spørsmål om bodeling uten samboeravtale:

Jeg og min samboer har hatt felles adresse i 4 år og har et barn sammen. Vi skal skille lag og jeg lurer på hva slags rettigheter vi når det gjelder å dele på hus/bil og annet. Har ingen samboerkontrakt." "Charlotte" 

Svar: Den generelle regel er at 4 år er i minste laget for eventuelt å få dom for likedeling selv om dere stort sett har hatt "felles økonomi". Dere må basere delingen på hvem som kjøpte hva, og hvem som har betalt for eiendelene. Det blir ofte litt av et regnestykke. Om boligen "står i ditt navn" er du nok eier av denne, men dersom han har betalt likt på alt av boligutgifter, vil jeg si at han får del i verdistigningen. Når det gjelder bilen vil den nok gå til den som er eier i biltilsynets register med mindre den andre også har betalt eventuell verdistigning på denne. Om dere ikke blir enige om et fornuftig oppgjør ut fra hvem som har holdt samlivet oppe rent økonomisk, kan den som står som eier og har betalingspapirer på sin side nok beholde det meste. Om dere ikke blir enige og må ha advokater for å ordne opp, må dere regne med at advokatene koster mer enn det dere eventuelt er uenige om. Lag en samboeravtale neste gang. Når det gjelder barnets rettigheter følger mesteparten av lovverket. Jeg håper dere har ordnet med felles foreldreansvar og en balansert samværsordning.

A.H. 26.06.01

Spørsmål om ansvaret for lån til felles eller den enes bolig:

Vi har en bolig som står i samboerens navn, men jeg har kausjonert for hans lån. Betyr dette at jeg har del i retten til boligen om vi skulle gå fra hverandre.

Svar: Svaret avhenger nok av hvor lenge dere har bodd sammen og hvordan dere har delt på utgiftene. Dersom økonomien har vært blandet over lang tid viser rettspraksis at du blir sett på som en delvis sameier. Kausjonen (garanti for andres lås) i seg selv gir deg ingen særskilt rett, men sammen med annen utgiftsdeling og sameie i gjenstander og ting, vil kausjonen nok bli sett på som et moment i en vurdering av et helt eller delvis sameie. Men så lenge dere er samboere har han full disposisjonsrett og du kan ikke kreve del i f.eks. salgsum.

AH. 14.05.2001

Spørsmål om ansvar for felles gjeld ved boligkjøp: 

Vi er samboere på 7 året, ingen samboeravtale og har bygd hus sammen. Det oppstod tvist i forhold til leverandøren for to år siden. Vi har holdt tilbake 600.000 og har engasjert advokat. Hva vil skje med ansvaret overfor husleverandøren dersom vi ikke skulle bli enige og samboerskapet går i oppløsning? "Richard"

Svar: Jeg forstår det slik at dere eier boligen sammen, og har kjøpt den i fellesskap. Ettersom det er boligens omsetningsverdi som skal deles (enten den selges ut, eller overtas av en) vil det være verdien med det uoppgjorte som skal deles. Det betyr i praksis at dere må ta en sjanse på hva verdien (netto) er når husleverandøren har mottatt resten av oppgjøret. En annen løsning er jo å holde unna dette separate oppgjøret mens resten av sameiet deles ved oppløsning. Ettersom dere trolig delvis har beholdt pengene i banken (Husbanken betaler ikke ut før byggelånet er belastet) vil det riktige være å avsette en sum for oppgjøret dersom samlivet oppløses. Overfor leverandøren kan EN overta forpliktelsene dersom dette blir godtatt. I motsatt fall hefter dere begge med like deler inntil saken er brakt ut av verden ved avtale eller eventuelt dom.

Leverandørens advokat bør nå "raske på". Pengekrav som ikke gjøres gjeldende med forliksklage innen 3 år fra sluttregning ble sendt, vil vanligvis bli ansett som foreldet og derved bortfalt. Foreldelse pga. passivitet er en viktig årsak til at mange krav tapes.

A.H. 24.07.01

Spørsmål om rett til å søke tilbake investering i den annens bolig

Jeg har vært samboer i 8 år, men vi hadde ingen formell avtale. Da vi fikk vår datter sammen gjorde vi en muntlig avtale om at jeg skulle betale halvparten av de daglige utgiftene. Etter 2 år ønsket vi utbygging av terassen og vi laget en "vinterhave". Det kostet 75.000 og jeg betalte halvparten. Samboeren eide huset som var godt  nedbetalt fra før av. Av ulike grunner har jeg kommet til at samlivet ikke kunne fortsette og flyttet for ett år siden. Jeg har bedt om å få tilbakebetalt min investering, men han henviser til at det var min risiko om samlivet skulle vare ved. Vil jeg kunne komme noen vei ved å engasjere advokat? Hva vil det koste?

Svar: Du vil trolig ha et vederlagskrav på din investering, men mye vil avhenge av hva som ble sagt (avtalt) da dere ble enige om utbyggingen. Det virker som dere har delt på alle utgifter. Om dere har "blandet" økonomien har samlivet vart så lenge at vederlagskravet burde være berettiget. Men dersom samboeren f.eks. kan bevis at du har "bodd gratis" uten å ha en sikker avtale om dette, kan han trolig gjøre husleiekrav gjeldende for de siste 3 år (det øvrige er foreldet). Ditt vederlagskrav er knyttet til antatt verdiøkning av hans eiendom. Det ligger risiko for ikke å få fullt medhold i domstolen og derved løper du også risikoen ved å måtte betale for egen advokat. Dersom den advokaten du engasjerer ikke klarer å forhandle seg frem til en løsning i løpet av kort tid, vil jeg tro at eventuelt vederlagskrav spises opp av advokatens honorar for å føre saken, og da har begge tapt. Jeg foreslår at du sender en forliksklage (kan bestille en standard hos oss) og får forliksrådet til å forsøke å megle frem en løsning. Han vil da forstå at begge kan komme til å måtte betale sine advokater selv. Det er en bedre løsning at dere avtaler dere frem til løsning som kan være noe annet enn 50%.

A.H. 08.07.01

Spørsmål om samboers rett etter at en part har "skiftet" i forhold til sine barn.

"Min samboer og jeg har akkurat kjøpt hus sammen. Min samboer har en sønn fra tidligere ekteskap som han har skiftet med. Kan min samboer skrive livsforsikring og kontoforsikring på meg slik at jeg er i stand til å beholde huset hvis han faller bort? Slik at jeg er i stand til å betale ut arving og slette gjeld på huset." "Gunhild"

A.H. 22.06.01

Svar: Spørsmålet er litt uklart, og svaret blir derfor litt uklart. 

Man kan "skifte" etter den tidligere ektefellen dersom hun er død. Men dersom hun lever, virker det som om samboerens sønn har fått et oppgjør tilknyttet en bodeling mellom foreldrene. Slikt er egentlig en gave eller kanskje et forskudd på arveoppgjør fra faren. Når dere nå har kjøpt hus sammen, går jeg ut fra at begge står som eiere. Hvis det er tilfelle er din risiko at du må betale sønnen 50% av samboerens nettoverdi, men om dere har opprettet et gjensidig testamente (du kan bestille et hos oss) kan du få dette redusert med 1/3 del. Samboeren kan begunstige deg i en livsforsikring eller kontoforsikring dersom forsikringsselskapet godtar det i sine vilkår. Men normalt tegner begge parter en gjensidig forsikring tilknyttet felles huskjøp.

A.H. 17.06.01

Eldre samboers borett. Sykelig samboer

"Vi er 73 og har vært samboere i 13 år. Vi har stort sett levd på pensjoner. Han har oppsamlet kapital og et stort hus. Vi har begge barn og bor i by. Mange ganger har jeg antydet en samboeravtale bl.a. for å sikre meg en borett. Jeg skal ikke ta del i familiens verdier, og litt inventar har jeg selv kjøpt. Men jeg har ingen annen bolig og det tar tid å finne en kommunal eller privat eldrebolig. Min samboer har helseproblemer og kan dø når tid som helst. Hva bør jeg gjøre? Ingebjørg E.

Svar: Du bør ikke skrive en samboeravtale med en sykelig mann etter 13 år. Det kan føre til bråk fordi arvingene vil kunne si at dette mente han ikke. Men det vil være helt rimelig at du krever en skriftlig leieavtale som også skal gjelde en viss tid etter hans død. Dersom det settes en fornuftig leiepris og dersom arvingene ikke kan dokumentere at de taper penger pga. evt. lån, kommunale avgifter og forsikring, vil det være vanskelig å angripe en slik avtale selv om husleien er lav. Derved får du tid til å områ deg og å til å finne en annen bolig. Dersom han skriver lovlig testament (må være klar i hodet) har han mulighet til å gi deg borett som arv. Faktisk v