vÅR RETT ER IKKE BARE DEN JURIDISKE RETT.

Den følte retten er minst like viktig som den formelle retten, eller den retten dommeren kommer frem til ved en avgjørelse i domstolen.

Dersom noen har "vunnet" en rettslig tvist, vil taperen svært ofte føle at han eller hun har tapt på en urettferdig måte. Dommeren var imot, advokaten pratet motpartens sak, motparten har vunnet mye allerede, det er den andre som har gjort noe galt osv.

Retten er det som vi kaller en  relativ sak, og som er avhengig av nokså mange faktorer.

Jeg kan peke på noen som er avgjørende for et resultat. Bl.a. finnes nokså innsiktsløse dommere på mange rettslige felt, og du løper en risiko for at en dommer med svak innsikt i de fenomener og hendelser som angår det, kanskje ikke forstår DEG, når saken skal avgjøres. Men du kan også håpe på en klok og innsiktsfull dommer som dømmer rettferdig - mellom deg og den andre.

Advokater er også så mangt. Det er ca. 4000 praktiserende av dem, og mange er plaget av det samme som dommeren. De forstår bare deler  av tilværelsen, selv om de tar på seg å representere DEG på et hvilket som helst rettslig område. Dommere har dessuten gjennomgått en viss faglig standardkontroll mht. å kunne finne frem til paragrafer, og til å få det rettslige systemet til å henge sammen, mens advokater bare trenger stå-karakter og 2 års tjeneste i å drive rettslig argumentasjon i skrift og tale.

Og så har vi fakta eller det som har skjedd eller vil komme til å skje, f.eks. omkring et bygg som er litt skjevt. Vi vet det ikke helt, i hvert fall ikke 100% og en snekkerkyndig forstår jo mer enn en bilkyndig.

Og de kyndige forstår i hvert fall mer enn du og meg som også bare behersker en del av livets fenomener, praksis og hendelser.

Skal du ha noen til å være vitne for deg, f.eks. om hva som ble sagt da dere hadde vitner under et festlig lag, og da dere hadde gjort en MUNTLIG samboeravtale, er det stor sannsynlighet for at to vitner ikke husker nøyaktig likt hva som ble sagt, og som altså skulle gjelde mellom dere.

Når "feil person" husker "feile" ting om deg og ditt, vil det gå galt enten du kaller det svindel eller løgn.

Derfor er RETTEN en såkalt relativ sak, og derfor brukes massevis av unødvendig energi av både deg og de kostbare advokatene du kanskje må leie til sist, for i hvert fall å få en del av din rett.

HVA SIER RETTSREGLENE?

Ja det er det du vanligvis spør om når du lurer på hvilke regler som gjelder.

De fleste vanlige jurister vil klare å fortolke nokså klare regler dersom regelen ikke har for mange unntak, eller er avhengig av regler andre steder for å få en sammenheng.

F.eks. vil din eller din samboers rett etter en leieavtale i en boligbyggelagsleilighet være avhengig av hvem som har medlemskapet, selv om begge står oppført som formelle eiere av en eller annen grunn. Det kan også være at laget har spesielle vedtekter som sier et eller annet om noe slikt.

Når det gjelder "retten" til trygdeytelser og ulykkesforsikringer, vil denne bl.a. avhenge om dere har vært virkelige samboere, eller om dere bare har bodd litt til og fra med to ulike adresser.

Går vi over til spørsmål om arv etter testamenter, så vil din arv bl.a. være begrenset av om samboeren har barn eller andre livsarvinger som har krav på 2/3 av det hun/han etterlater seg.

SVARENE ER ALTSÅ RELATIVE.

Vi kan ikke alltid gi klare eller entydige svar. Men når det er sagt bør som nevnt de fleste jurister eller advokater som har en viss erfaring, kunne krysse seg frem mellom ulike rettsregler og unntak, frem til den regelen som gjelder for deg.

Det er forresten noe å tenke på, at det daglig utkjempes juridiske stridigheter i rettssalene hvor advokatene som spiller to roller forsøker å gi dommeren inntrykk av at en regel kan forstås på en litt annen måte enn det den andre advokaten sier.

Spesielt snakkesalige advokater kan få det til å høres ut som om de ikke har gått den samme juridiske skole, eller har forskjellige oppslagsverk å forholde seg til.

Men det har de ikke. Reglenes kjerne er vi oftest enige om, og om to teoretikere fortolker to regler litt ulikt, så er det sjelden at dommeren har problemer med å komme frem til et resultat. De som avgjør kan fortolke og tilpasse reglene til virkeligheten.

ER POENGET Å HA RETT?

Poenget er vel å bruke reglene til å komme frem til brukbare resultater. Det spiller ikke så stor rolle om det mangler 2 sølvskjeer i skuffen når dere skal telle opp 12 som skal deles med 6 på hver. Det betyr  at det bare blir 5 på hver, eller at en får 6 mens den andre får 4.

For livet videre spiller jo slike bagateller liten rolle, på samme måte som ikke all annen utmåling noen gang kan bli hundre prosent "rettferdig".

SKAL JEG TÅLE URETT ETTER ET SAMBOERFORHOLD?.

Svaret er NEI dersom noen forsøker å presse seg til mer enn det avtale og annen delingsrettferdighet i samlivet tilsier. Altså dersom du har betalt spisestuen selv om den andre har fått sitt navn på fra møbelhandleren, vil det være ufint å si at hun/han likevel er eier.

Riktig nok kan den andre si at dine betalinger er kompensert opp med andre betalinger andre veien, f.eks. med husleie, forsikringer, telefoner osv. Men det blir jo et ganske komplisert regnestykke om du ikke fører regnskap over samlivets småbiter også. Det anbefales ikke. Det er jo et samliv om noe annet og mer enn økonomisk deling av det som trengs i hverdagen.

Det du selvsagt IKKE skal tåle er at den annen bryter en avtale enten den var muntlig eller skriftlig, Ja bortsett fra avtalen om varigheten av samboerskapet da.

EN ANNEN RELATIV AVTALE

I vår tid har enhver part i et personlig samliv rett til å tre ut. Det er på en måte litt rart for avtaler av dette slaget er på mange måter viktigere og mer "hellige" enn avtaler om ting og tang. Følelsen av å være sveket, forlatt, ikke funnet god nok eller mye annet som trykker på. Men følelsesbrudd har sjelden noen rettslig kompensasjonsordning.

Derfor må dere nok avfinne dere med at kontrakten på en måte er på oppsigelse.

Som erfarent menneske vil jeg selvsagt reklamere for det gode "strevet" om å holde ut og å finne veien tilbake, og nøye seg med mindre enn alt. Samlivet er en evig justeringsøvelse om mye mer enn penger og betaling.

Derfor har vi foreslått noen helt korte setninger om lojalitet og respekt i samboeravtaler, sånn for sikkerhets og omtankens skyld dersom følelsene skulle komme i ubalanse en gang i mellom. Det skal vel ganske mye til for å stryke en såpass edel tanke, og derfor har vi etter mye ettertanke latt den stå.

DEN IDEELLE RETT FINNES IKKE

Det er trolig ingen god idè  å lete etter de 100% sikre avtalen om samliv, eller delingsregler som ikke gir rom for å være litt raus og overbærende med den andre både under samlivet, og eventuelt senere dersom det skulle bli oppløst.

De fleste vil klare seg med avtalte rammer og avtaletekster som gjelder i verste fall og som sikrer at du eller dere begge føler at dere sitter igjen som tapere.

Slik vil det ofte være i de lange samliv hvor den ene bare er en slags leietaker i den annens hus, og er avhengig av den annens familie for å være sikret borett dersom dere skulle leve til 60-70-80-års alderen.

Retten er egentlig avhengig av hvor raus og oppofrende dere begge er - både i det store og det små.

TIL LYKKE MED SAMBOERAVTALEN